Sangerfamilien er en familie av fugler i ordenen spurvefugler. Fem arter opptrer regelmessig i Norge; møller, tornsanger, munk, hagesanger og hauksanger. Fuglene i sangerfamilien er små med forholdsvis spinkelt nebb, som er tilpasset fangst av insekter. De er små til mellomstore fugler, som ofte har tydelig hodeprofil. De holder hovedsakelig til i Eurasia og Afrika. Som navnet tilsier har de ofte en utpreget sang, også blant de norske artene.
I Norge har vi regelmessig fem arter i sangerfamilien. Møller, tornsanger, munk og hagesanger hekker i betydelig antall hvert år, og alle er vurdert til livskraftig på den norske rødlista. Hauksanger hekket regelmessig tidligere, selv om det er mer uklart om det har vært hekkeforsøk i Norge de senere år, og arten er kategorisert som kritisk truet på den norske rødlista. I tillegg til disse artene er fem andre arter observert i Norge. Alle de fem norske artene er hovedsakelig trekkfugler, selv om større antall av munk blir igjen og overvintrer i Norge hvert år.
| Art | Bestand (i antall hekkende par) | Rødlistekategori |
|---|---|---|
| Tornsanger | 75 000–125 000 | Livskraftig |
| Møller | 22 000–40 000 | Livskraftig |
| Munk | 650 000–1 100 000 | Livskraftig |
| Hagesanger | 375 000–750 000 | Livskraftig |
| Hauksanger | 0–5 | Kritisk truet |
Artene i sangerfamilien er stort sett sosialt monogame, altså at kjønnene holder sammen i et par gjennom hekkeperioden. Likevel kan de bytte partner til neste hekkesesong. Reiret er oftest en åpen reirskål som bygges i mer eller mindre tett vegetasjon nært bakken. Vanligvis legger de mellom 2 og 7 egg, og eggene ruges mellom 9 og 16 dager før de klekkes. Begge kjønn er med på å fostre opp ungene.
Sangerfamilien har 34 ulike arter fordelt på to slekter, Sylvia og Curruca. Tidligere ble langt flere arter regnet til sangerfamilien. Mange fuglearter som i dag regnes til andre familier har derfor -sanger i navnet. Det gjelder for eksempel løvsanger. Den regnes nå til bladsangerfamilien. I tillegg er eksempelvis kjerrsangerfamilien en stor familie. Det evolusjonære slektskapet mellom disse familien er debattert, men flere studier tyder på at artene i sangerfamilien er nærmest beslektet med buttnebbfamilien, som tidligere også tilhørte samme familie. Globalt er de fleste artene betraktet som livskraftige, selv om noen er mer truet, slik som jemensanger som er klassifisert som nært truet på den internasjonale rødlista.
| Art | Vitenskapelig navn |
|---|---|
| Munk | Sylvia atricapilla |
| Hagesanger | Sylvia borin |
| Kvistdanser | Sylvia dohrni |
| Etiopiasanger | Sylvia galinieri |
| Rødnebb | Sylvia nigricapillus |
| Gråhodetimalsanger | Sylvia abyssinica |
| Svarthodetimalsanger | Sylvia atriceps |
| Hauksanger | Curruca nisoria |
| Skifersanger | Curruca layardi |
| Båndsanger | Curruca boehmi |
| Rustgumpsanger | Curruca subcoerulea |
| Ørkenmøller | Curruca minula |
| Møller | Curruca curruca |
| Mørkryggmøller | Curruca althaea |
| Sørgesanger | Curruca lugens |
| Jemensanger | Curruca buryi |
| Rødehavssanger | Curruca leucomelaena |
| Punersanger | Curruca hortensis |
| Mestersanger | Curruca crassirostris |
| Saharasanger | Curruca deserti |
| Ørkensanger | Curruca nana |
| Atlassanger | Curruca deserticola |
| Steppesanger | Curruca mystacea |
| Svartstrupesanger | Curruca ruppeli |
| Kyprossanger | Curruca melanothorax |
| Svarthodesanger | Curruca melanocephala |
| Rødbrystsanger | Curruca iberiae |
| Rosensanger | Curruca subalpina |
| Rødsmekkesanger | Curruca cantillans |
| Tornsanger | Curruca communis |
| Maskesanger | Curruca conspicillata |
| Sardiniasanger | Curruca sarda |
| Vinsanger | Curruca undata |
| Balearsanger | Curruca balearica |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.