tornskate

Tornskata er cirka 17 cm lang, og som hos vanlig varsler har hannen grått hode og overgump, og svart hale. Tornskaten skiller seg imidlertid fra varsler ved at den er mye mindre, og med sin karakteristisk rødbrune rygg og -vinger. Hunnen er brun over hele oversiden, og begge har lys underside. Hannen har dessuten en bred, svart stripe fra nebbet forbi øyet til bakre kinn. Hunnens øyestripe er mer diffus, og ungfuglene ser ut omtrent som hunnen, men gjerne med mer tverrgående streker på undersiden.

Tornskata holder til i åpent landskap med busker og hekker i det meste av Europa, til Vest-Sibir. I Norge har den en sørøstlig utbredelse og forekommer hovedsakelig fra Østlandet til Agder og Rogaland. Det er også noen få hekkefunn i Vestland fylke. Arten har utvidet sitt hekkeområde i Norge betydelig på 1900-tallet. Den europeiske bestanden er svært stor, 7-14 millioner par, og regnet som stabil.

Reiret til tornskata plasseres i en tett busk, og de fem–seks eggene ruges av hunnen i 14–15 dager. Ungene blir flygedyktige cirka 14 dager gamle.

Fuglene lever av insekter, mus, amfibier og småfugl som den ofte spidder på torner og piggtråd. Dialektnavnet briskslakter sikter til fuglenes ernæring, se varslere.

Tornskata er en trekkfugl som overvintrer i det sørøstlige Afrika. Fuglene har et veldig uvanlig trekk der hele hekkebestanden, også de helt sørvestligste populasjonene fra Pyrenéhalvøya, trekker gjennom Midt-Østen på høsten ned til vinterområdene. Tornskatene returnerer over den arabiske halvøy på nordovertrekk igjen på våren.

• varsler – fugleart
• varslere
• fugler i Norge
• trekkfugler

• BirdID: Faktaside om tornskate
• Norsk ornitologisk forening: Faktaside om tornskate