Antiloper. Flokk av spydbukk (Oryx gazella), ved elven Nossob i Kgalagadi Transfrontier Park.

Antiloper. Flokk av ellipsevannbukk (Kobus ellipsiprymnus).

Antiloper er en tallrik og artsrik gruppe dyr i ordenen partåete klovdyr. De omfatter medlemmer av oksefamilien, unntatt bøfler, geiter, geiteantiloper, sauer og storfe. Antilopene danner ikke noen systematisk enhet, men er fellesbetegnelse for en rekke til dels lite beslektede arter som har et visst felles preg.

Faktaboks

Uttale
antilˈoper
Etymologi
av gresk, muligens fra afrikansk

De viktigste fellestrekkene er smekker bygning og grasiøse og hurtige bevegelser. Antilopene har slanke horn. Hannene har alltid horn, som regel også hunnene. De er hos noen arter glatte, hos andre riflete. Ofte er de opprette, andre ganger sirlig buet eller bratt tilbakekrummet. Hos den asiatiske firhornantilopen har hannen to par horn, mens hunnen er kollet. Pelsen er korthåret og ligger flatt ned da den ikke har underull. Fargen er i alminnelighet brunlig eller gulaktig, såkalt ørkenfarge.

Buk og bakparti er gjerne lysere enn resten av kroppen, grå eller nesten hvit. Ofte kan fargetegningene være mer påfallende, men i alminnelighet er det overensstemmelse mellom pelsfargen og omgivelsene. Visse fellestrekk i benbygningen finnes også. De største antilopene er store som en hest, de minste som en hare.

Antiloper er sky av natur, og flukt er deres beste måte å unnslippe rovdyr på. De er i høy grad sosiale, og lever i flokker på fra fem–seks dyr opp til mange tusen.

Utbredelse

De fleste antilopeartene lever i trefattige steppeområder, men noen er også høyfjellsdyr. Afrika og Asia har flest arter. I Europa forekommer bare saiga. I Sør-Amerika er antilopene utdødd.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg