En flodhestku med to kalver på bredden av Mara-elven i Kenya. Tvillingfødsler hos flodhest er sjelden, som regel får hunnen kun én unge. Men unger fra tidligere kull kan følge moren og yngre søsken.
Flodhester er en familie av pattedyr i ordenen partåede klovdyr. Det finnes to nålevende arter, flodhest og dvergflodhest, som begge lever i Afrika. Begge artene er tilpasset et liv i vann, men har forskjellige levevis.
Fra gresk hippo 'hest' og potamus 'elv'; 'elvehest'
De to flodhestartene har lignende utseende med tønneformet kropp, korte, ben og bredt hode med små ører. Som navnene tilsier er flodhesten (Hippopotamus amphibius) mye større enn dvergflodhesten (Choeropsis liberiensis). Flodhesten er det tredje største landpattedyret etter elefant og neshorn. Den har en kroppslengde på 2,5–5 meter og veier 1400–4500 kilo, mens dvergflodhesten har kroppslengde på 1,5–1,75 meter og veier 160–270 kilo. Dvergflodhesten har noe lengre ben i forhold til størrelsen, og skulderhøyden er omtrent 1 meter, mot 1,5 meter for flodhest.
Huden til flodhester har bare noen få hår. Bilde fra Okavango i Botswana.
Begge artene har tykk hud som er gråaktig med brunrosa områder rundt øyne og ører. Huden er hårløs med unntak av tykk bust på hodet og halen. Kjertler i huden skiller ut en beskyttende væske som inneholder et rødlig pigment, noe som har gitt opphav til en myte om at flodhesten «svetter blod». Væsken virker som en solkrem, og sannsynligvis også som antibiotika. Huden trenger vann for ikke å tørke ut og sprekke opp.
Øynene, ørene og neseborene er plassert høyt oppe på hodet til flodhestene slik at de stikker opp over vannskorpen når dyrene er helt nedsenket i vannet. Neseborene kan lukkes og flodhestene kan holde pusten under vann i opptil fem minutter. Unger kan die morsmelk under vann med lukkede nesebor. Flodhester har svømmehud mellom de fire tærne som de kan sprike med.
I det imponerende gapet til flodhesten finnes noen kraftige hjørnetenner; de i underkjeven kan bli mer enn 50 centimeter lange, hvorav om lag halvparten er synlig over tannkjøttet.
Flodhestens kjever er store og kan åpnes 150 grader når de gaper. De har to fortenner, én hjørnetann, fire fremre kinntenner og tre jeksler i hver kjevehalvdel. Fortenner og hjørnetenner har åpen rot og vokser hele livet igjennom. Hjørnetennene i underkjeven er spesielt store og kan bli 0,5 meter lange. Dvergflodhesten har færre og mindre tenner.
Alle flodhester har fire mager, men er ikke drøvtyggere. I likhet med hos drøvtyggere blir cellulose brutt ned av mikroorganismer i formagen. Dette gjør at de kan nyttiggjøre seg lite energirik kost svært effektivt.
Begge artene av flodhest tilbringer mye av tiden nedsenket i vann for å holde seg avkjølt, men de har ellers ganske forskjellige levevis.
Flodhesten er dagaktiv og står i vann eller gjørme om dagen og gresser på land om natten. Vannplanter utgjør ikke noen viktig del av dietten. Dyrene kan bevege seg flere kilometer per natt for å finne mat på land. Til tross for sin tunge kropp kan flodhester løpe fort (mer enn 30 kilometer i timen).
De forekommer gjerne i mindre flokker på 10–15 dyr, men det kan også være mer enn 100 dyr samlet. Hunner med unger holder sammen i flokker også på land, sannsynligvis for å beskytte seg mot rovdyr som krokodiller, løver og hyener. Som regel fødes bare én unge annethvert år. Både paring og fødsel foregår i vann.
Hannene er territorielle og markerer området sitt med lort som den sprer med halen. I tørketiden må flere flokker trekke sammen og dele vannkilder. Da kan det oppstå konkurranse med påfølgende slåssing, der spesielt hannene kan påføre hverandre skader med hjørnetennene. De fleste konflikter løses imidlertid ved å gape og vise tenner.
Flodhester lager ulike lyder og er det eneste pattedyret som er kjent for å kommunisere med lyd som går gjennom luft og vann samtidig.
Man har svært begrenset kunnskap om dvergflodhestens levevis.
Dvergflodhesten er nattaktiv og lever alene. Den tilbringer dagene gjemt i sumper og elver, gjerne i hulrom i elvebredden eller helt nedsunket i vann eller mudder. Om natten, når den er på land, lager den stier som den markerer med lort som den sprer med raske halebevegelser.
Dvergflodhesten spiser blader, røtter, frukt og stilker fra et stort utvalg av planter. Det er også blitt observert at den spiser fisk.
Flodhester i Masai Mara nasjonalpark i Kenya.
Flodhest finnes i mange afrikanske land sør for Sahara. Man antar at det finnes mer en 100 000 individer og den totale bestanden er regnet som stabil selv om den er synkende i mange av utbredelseslandene. Øst- og Sør-Afrika er spesielt viktige områder for bevaring av flodhest.
Dvergflodhest finnes i fire land i Vest-Afrika med kjerneområde i Liberia. Man vet ikke hvor mange dyr som finnes, og antallet er synkende.
Flodhest er regnet som sårbar og dvergflodhest er regnet som truet av den internasjonale naturvernsunionen (IUCN). De største truslene mot flodhestens overlevelse er habitatreduksjon og jakt. Leveområdene blir ødelagt når vannveier legges om i forbindelse med jordbruksutvikling.
Hjørnetennene til flodhesten er attraktive som elfenben og omsetningen økte voldsomt etter at handel med støttenner fra elefant ble forbudt i 1989. I flere områder med krig er antallet flodhester blitt kraftig redusert fordi de er blitt drept og spist av soldater.
Flodhester kan være farlige for mennesker og gjøre skade på dyrket mark, noe som forårsaker at hundrevis av dyr skytes årlig. Konfliktnivået øker når leveområdene til flodhesten minker og den kommer tettere i kontakt med mennesker.
For dvergflodhesten er den største trusselen avskoging i forbindelse med utvidelse av jordbruksområder og gruvedrift. Når skogen forsvinner blir dyrene også lettere bytte for jegere. Dvergflodhesten jaktes primært for kjøttet.
Flodhestenes nærmeste slektninger blant pattedyr er hvaler, som de delte en stamfar med for rundt 55 millioner år siden. De tidligste flodhestene oppstod antageligvis i Afrika for omtrent 15 millioner år siden.
Inntil for cirka 30 000 år siden fantes det flodhester i deler av Europa. Flodhest fantes i Nord-Afrika (Algerie og Egypt) inntil tidlig på 1800-tallet. På Madagaskar fantes det arter av flodhest og dvergflodhest inntil nylig, og en underart av dvergflodhest ble sist observert i Nigeria i 1945.
Langt unna sitt naturlige utbredelsesområde i det sør-amerikanske landet Colombia er i dag forvillede flodhester blitt et problem. Flodhestene stammer fra noen få individer som ble importert til den private dyrehagen til den styrtrike kokainbaronen Pablo Escobar. Etter at han ble henrettet av politiet i 1993 har flodhestene vært på frifot og har formert seg i så stor grad at de nå regnes som en fremmedart. Forflytting, sterilisering og avliving er tiltak som vurderes for å få kontroll over bestanden.
Kommentarer (2)
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Kan ein påpeike at Colombia har eit flodhestproblem grunna importen ved Escobar? Eg veit ikkje om det er relevant å take med her, men det har jo etter kvart blitt eit økologisk problem der etter kva eg forstår, med rundt ein 100–150 dyr eller deromkring. Sjå mellom anna Esteban Pardo 14.5.2023 på dw.com/en/colombia-pablo-escobars-hippo-population-is-a-huge-problem/a-65546180 for meir om dette; artikkelen verkar godt fundert i litteratur.
svarte Marit M. Simonsen
Hei Tor-Ivar, Takk for forslaget. Det er oversendt fagansvarlig, som har ført det til arbeidslisten sin. Beste hilsen Marit i redaksjonen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.