grand danois – Store norske leksikon

Grand danois er en av verdens største hunderaser. Til tross for navnet strides det om hvorvidt den stammer fra Danmark eller Tyskland.

Faktaboks

Uttale

grang danoˈa

Etymologi

fransk grand ‘stor’ og danois ‘danske’

Også kjent som

dansk herregårdshund

Deutsche Dogge (tysk), Great Dane (engelsk), dogue allemand (fransk), tanskandoggi (finsk), granddanois (dansk), alano tedesco (italiensk)

At rasen anses som dansk (tidligere under navnet dansk herregårdshund) skyldes at både Georges-Louis Leclerc de Buffon og Carl von Linné anså Danmark som dens hjemland. Buffons betegnelse, grand danois, er blitt hengende ved den. Tyskland gjør også – like berettiget – krav på å være rasens opprinnelsesland under navnet deutsche dogge. Den søreuropeiske betegnelsen, alano, er den mest dekkende, da den i middelalderen allment ble kalt «alaunt».

Beskrivelse

Kroppslengden er litt større enn skulderhøyden. Grand danois er stor, kraftig og meget elegant. Mankehøyde for hannhunder er minst 80 cm, for tisper minst 72 cm. Den har langt, smalt hode og markert stopp. Den har dypt snuteparti, middels store øyne og tynne, høyt ansatte, hengende ører. Halen er middels lang og sabelformet. Pelsen er kort, tett gul eller tigret med svart maske, blå, svart eller harlekin (svart- og hvitflekket).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Hunderaser

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt