koala

Koalaen har en rund kropp og et stort, rundt hode. Ørene er store, runde og kranset av lange hår. Øynene er relativt små, mens snuten er naken og har to vide nesebor. Halen er kun en liten stump. Pelsen er svært tett og isolerer godt. Oversiden er lys grå eller gråbrun, mens buken er kvit. Dyr i den sørlige delen av utbredelsesområdet er større enn i nord; i sør veier de 7–14 kilo og i nord 4–9 kilo. Kroppslengden er 65–82 centimeter. Hannen er betydelig større enn hunnen.

Føttene er sterke med kraftige klør beregnet for klatring. På framføttene er første og andre finger motstående de tre andre fingrene, noe som gjør at koalaen kan gripe rundt greiner. På bakføttene er stortåa motstående de fire andre tærne og uten klo. Her er andre og tredje tå redusert og sitter sammen inne i en hudfold, de danner en «kam» som brukes for å kjemme pelsen. Selve fotsålene har fortykket hud som gir god friksjon mot trestammer.

Fortennene er skarpe for å bite av blader, mens kinntennene er brede for å male opp bladene. Mellom fortenner og kinntenner er det et åpent rom, et diastema, som antakelig gir rom for å manipulere føden med tungen.

Koalaen er i dag utbredt i det østlige og sørlige Australia. Familiens historie går 24 millioner år tilbake i tid og har inneholdt 16 ulike arter, men kun få arter levde samtidig.

På slutten av 1800-tallet var koalaskinn en stor eksportartikkel. Millioner ble skutt og bestanden ble kraftig redusert i mange områder. I Sør-Australia ble den helt utryddet, men er nå gjeninnført. I Queensland ble koalaen fredet i 1927, etter at rundt 585 000 skinn ble tatt på kun én måned. Regner man med alle ungene i pungen, var det egentlige tallet kanskje 800 000 døde koalaer. I dag blir ikke koalaen regnet som truet i Queensland, men den er fåtallig og sliter i mange områder. Problemet for forvaltningen er at lokale bestander kan øke så kraftig at det blir et problem, både for bestanden og for omgivelsene, mens andre bestander er på utryddelsens rand.

Hovedproblemet for koalaen over det meste av Australia er at skogene den lever (og levde) i hogges ned, slik at dagens restbestander er forvist til dårligere og mer uproduktive områder der føden inneholder mer giftstoffer. Bestander blir også splittet opp. Et viktig tiltak blir derfor å sørge for gode leveområder. Andre trusler et løshunder som dreper eller skader dyr, skogbranner og tørke, samt trafikkdød. Stressede bestander er også mer utsatt for sykdommen klamydia, som gir økt dødelighet og dårligere formering. Den forårsakes av bakterien Chlamydia trachomatis, men av en annen variant enn den som infiserer mennesker. Man forsøker nå å vaksinere koalaer mot klamydia. Voldsom varme og skogbranner som følge av klimaendringer tar også livet av mange koalaer. Den er sårbar for alle disse truslene og kan i liten grad endre sine vaner og tilpasse seg.

• pungdyr
• Dyreliv i Australia

• Dickman, Christopher Richard & Woodford Ganf, Rosemary (2007): A Fragile Balance: The Extraordinary Story of Australian Marsupials. Craftsman House, Melbourne.
• Jackson, Stephen M. (2015). Family Phascolarctidae (koala). Sidene 400–417 i: Wilson, Don E. & Mittermeier, Russell A. (red.). Handbook of the Mammals of the World. Vol. 5. Monotremes and Marsupials. Lynx Edicions, Barcelona.