Gammelt fotografi av en lofothest. Hesten har lang, raggete pels.

Lofothest var en norsk hestetype som levde i Lofoten, Vesterålen og tilgrensende distrikter. Den siste hesten av denne rasen døde i 1954.

Lofothest
Av .

Lofothest var en liten, langragget, primitiv hestetype som levde som utegangerhest i Lofoten, Vesterålen og tilgrensende distrikter. Rundt 1850 skal denne nøysomme og hardføre hesten ha vært ganske vanlig. Den ble mye brukt enkelte steder på Helgeland til å bære kløv.

Lofothesten beskrives som en ponnitype, 120–130 cm høy, grov kroppsbygning, oftest skimlet blakk, med langt, raggete hårlag. Den gikk mange steder ute hele året og var svært nøysom i kosten. Fiskeavfall kunne for eksempel være en del av kosten il disse nøysomme hestene.

Lofothesten ansees ikke å være en egen rase, men en variant av den gamle hestetypen i Nord-Norge og som senere ble til en av våre nasjonale hesteraser, nordlandshesten/lyngshesten (N/L-hest). Hvor mye genetisk materiale fra lofothesten som i dag finnes i dagens nordlandshest/lyngshest, er usikkert.

Bevarte eksemplar

Det siste kjente eksemplaret av lofothesten vi kjenner til, ble avlivet i 1954 på grunn av nedslitte tenner. Den var nær femti år gammel, og hadde levd i Sørfjorden i Rødøy kommune.

Et eksemplar finnes utstoppet i Bergens museum, og skjelettet ble undersøkt og beskrevet av August Brinkmann i Bergens museums årbok 1919–20. Han mente at den representerte en meget gammel hestetype, som med hensyn til bygningstrekk var forskjellig fra fjordhesten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Vatne, E., 2006, Lyngshesten: Historie og kultur i nord.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg