Pumaen har de lengste bakbena i forhold til kroppstørrelse av noe kattedyr.
.
Lisens: CC BY SA 4.0
Pumaen finnes i alle naturtyper i Amerika. Arten kalles også fjelløve.
.
Lisens: CC BY SA 3.0
Puma er en nattaktiv art. Her er et ungt dyr ved restene etter et bytte.
.
Lisens: National Park Service from USA, Public domain, via Wikimedia Commons

Pumahunn med to unger. Ungenes pels har sorte prikker.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Puma er en art av rovdyr i kattefamilien som finnes i både Nord- og Sør-Amerika. Den er nærmere beslektet med de små enn de andre store kattedyrene. Den har det største utbredelsesområdet av alle pattedyr (unntatt mennesker) på den vestlige halvkule.

Faktaboks

Etymologi
via spansk puma, fra quechua ‘sterk, mektig’. Cougar trolig fra tupi susua’rana via portugisisk çuçuarana, suçuarana
Også kjent som
fjelløve, cougar
Vitenskapelig navn
Puma concolor
Beskrevet av
(Linnaeus, 1771)
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Pumaen har kroppslengde på 100—150 centimeter og kan veie mellom 30 og 120 kilo. Halen er opptil 90 centimeter lang. Kroppen er lang og slank med et forholdsvis lite, rundt hode og lang hals. Bena er lange med store poter. Bakbena er lengre i forhold til kroppslengden enn hos noe annet kattedyr.

Pels

Pelsen er tett og kort, ensfarget brungrå til rødlig, med lysere buk. Ørenes ytterside og siden av snuten er svartbrun. Værhårene er hvite. På halens spiss er hårlaget mørkere og lengre. Ungene har mørke prikker på kroppen og ringet hale.

Levevis

Pumaen finnes i alle naturtyper innen utbredelsesområdet. Dette omfatter ørken, tørre buskelandskap, barskog, løvskog, tropisk skog, gressmark og sumpmark. Den er registrert i fjell opp til 5800 meter over havet. Pumaen oppholder seg og jakter på bakken det meste av tiden, men er også en god klatrer. Den er mest aktiv ved skumring og demring.

Byttedyr

Pumaen jakter ved å forfølge byttet for så å angripe bakfra på nært hold. Byttedyrene varierer i størrelse fra insekter og smågnagere til beltedyr og større gnagere som hulepiggsvin, gullharer og flodsvin samt hjortedyr som prærieantiloper, mulhjort og wapiti. Dietten varierer etter hva slags dyr som finnes i de i ulike delene av utbredelsesområdet. Hjortedyr utgjør en større del av dietten i Nord-Amerika. I sør der det også finnes jaguarer (som er større enn pumaer), tar pumaene mest av de mindre byttedyrene. Pumaen tar også noe husdyr.

Leveområder og formering

Voksne pumaer lever alene og hannen har de største leveområdene. Disse overlapper gjerne med revirene til flere hunner. Paring kan skje året gjennom, men vanligvis foregår formering i den varmeste årstiden. Hunnene føder vanligvis to til tre unger som følger henne i om lag to år. Pumaen kommuniserer hovedsakelig med lukt, men lager også ulike lyder. De kan ikke brøle som de store katteartene i panterslekten.

Utbredelse

utbredelse av puma
Utbredelse av puma (Puma concolor). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av puma

Puma er utbredt i hele Amerika fra Patagonia til Canada. Den har det største utbredelsesområdet av alle pattedyr (unntatt mennesker) på den vestlige halvkule. Pumaene i Nord- og Sør-Amerika tilhører to ulike underarter.

Status og trusler

Det finnes en liten bestand med puma i Florida. Arten er ellers utryddet i de østlige delene av Nord-Amerika.
.
Lisens: U.S. Army Corps of Engineers, Public domain, via Wikimedia Commons

Puma er regnet som livskraftig av den internasjonale naturvernunionen (IUCN), men bestanden er i nedgang. Den er utryddet fra de østlige delene av Nord-Amerika, bortsett fra en liten bestand i Florida. Arten trues av habitatreduksjon og -ødeleggelse og har til nå mistet omtrent halvparten av leveområdene. Biltrafikk er mange steder et problem, og påkjørsler er en vanlig dødsårsak.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

puma
Puma concolor
GBIF-ID
2435099

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg