Hetetokter forekommer hos 80 prosent av kvinner i forbindelse med menopause. Varmen kommer i bølger og føles særlig på overkroppen, halsen og hodet. Det kan også opptre rødme i huden og svetting. Tilstanden er helt ufarlig, men kan være meget ubehagelig.

I forbindelse med hetetoktene er det aktivitet i de sentrene i hjernen som regulerer kroppstemperaturen. De gir beskjed om at temperaturen er for høy, og dermed startes kroppens vanlige mekanismer for varmetap: økt blodsirkulasjon i huden og svetting. Når en hetetokt er over, er kroppstemperaturen senket med noen tidels grader. Mellom hetetoktene stiger den igjen gradvis til det normale.

Varighet og hyppighet

Anfallenes varighet og hyppighet kan variere. Det er vanlig at anfallene kommer om natten, etter noen timers søvn. Kvinnen kan ofte våkne av det og ha problemer med å sovne igjen. Noen kan ha plagene i årevis.

Forklaring

En forklaring på hetetoktene er å finne i KNDy-nevronene i hypothalamus i hjernen. Aktiviteten i disse nevronene hemmes av østrogen. Når østrogennivået synker etter menopause, er hypotesen at det fører til økt, og kanskje uregulert, aktivitet av KNDy-nevronene. Også temperaturreguleringssentret i hypothalamus inneholder KNDy-nevroner. Det er funnet en sammenheng mellom disse nevronene og hetetokter.

Behandling

Medikamenter som blokkerer neurokinin-reseptoren har vært testet ut i kliniske forsøk med hell, og i mai 2023 ble den første nevrokinin-3-blokkeren godkjent av amerikanske FDA (Food and Drug Administration) til behandling av hetetokter. Stoffet heter fezolinetant. Det er foreløpig (mai 2023) ikke godkjent i Norge.

Hormonbehandling kan komme på tale og har ofte utmerket virkning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg