Seksuelle overgrep er ulike seksuelle handlinger foretatt uten legitimt og genuint samtykke fra den utsatte. De forekommer i ulike relasjoner og mot mennesker i alle aldre, og utgjør som oftest både et brudd på normer og et lovbrudd.

Seksuelle overgrep inkluderer blant annet voldtekt. I Norge regnes det som voldtekt om man har skaffet seg seksuell omgang ved bruk av vold, truende atferd eller ved å utnytte at noen er ute av stand til å motsette seg handlingen, for eksempel fordi de sover, er bevisstløse, medisinerte eller svært påvirket av rusmidler. Seksuell omgang inkluderer blant annet oralt, analt og vaginalt samleie, men også andre seksuelle handlinger. Begrepene ‘vold’ og ‘truende atferd’ defineres i lovverket vidt og relativt til situasjonen. All seksuell omgang med barn under 14 år bedømmes som voldtekt, uavhengig av samtykke eller om det ble brukt vold eller truende atferd.

Seksuelle overgrep dekker flere handlinger enn voldtekt, for eksempel:

  • beføling utenpå og under klærne
  • tvang til å beføle eller masturbere andre
  • blotting
  • digitale eller teknologi-assisterte overgrep, for eksempel produksjon og deling av seksualiserte fremstillinger av barn, på bilder eller på film

Det er vanskelig å gjøre gode anslag over forekomsten av seksuelle overgrep. Det er blant annet fordi mange overgrep aldri blir anmeldt, fordi hva som regnes som overgrep endres over tid, og fordi temaet er tabubelagt. I Norge rapporterer 1 av 10 kvinner at de har opplevd voldtekt en eller flere ganger i løpet av livet. Tilsvarende tall for menn er 1 av 100. 11 prosent av kvinner og 4 prosent av menn melder at de har opplevd andre typer seksuelle overgrep.

De fleste overgrep begås av noen den utsatte kjenner til fra før, for eksempel på fest.

Seksuelle overgrep kan føre til mange ulike fysiske og psykiske helseplager. Forskning har også vist at det er økt risiko for å bli utsatt for nye overgrep blant de som tidligere har opplevd seksuelle overgrep. Mange av de som begår seksuelle overgrep har selv vært utsatt for ulike typer vold, mishandling og omsorgssvikt.

De som begår overgrep er en variert og sammensatt gruppe, men det er flest menn, og flere unge enn eldre.

Juridiske perspektiver

Et juridisk perspektiv på seksuelle overgrep tar for seg hvilke seksuelle handlinger som rammes av straffeloven. Derfor fokuseres det mye på konkrete handlinger i juridiske definisjoner av voldtekt eller andre straffbare seksuelle handlinger. Straffelovens bestemmelser om seksuelle overgrep er i stadig endring, dermed endres også innholdet i begrepet. For eksempel har voldtektsparagrafen blitt utvidet de seneste 50-100 årene, og den rammer i dag langt flere handlinger enn tidligere. Samtidig har også den allmenne forståelsen av hva en voldtekt er, blitt endret.

En endring i straffeloven fra 2009 er at all seksuell omgang med barn under 14 år nå bedømmes som voldtekt – uavhengig av graden av fysisk vold eller andre tvangsmidler som ble brukt, og uavhengig av samtykke.

Den norske straffeloven fra 2005 har et eget kapittel om seksuallovbrudd (kapittel 26) med bestemmelser som rammer mange ulike former for seksuelle overgrep, for eksempel

  • § 291 – voldtekt
  • § 294 – grovt uaktsom voldtekt
  • § 299 – voldtekt av barn under 14 år
  • § 302 – seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år
  • § 311 – fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som seksualiserer barn
  • § 312 – incest

Helsemessige og sosiale perspektiver

Helsemessige og sosiale perspektiver på seksuelle overgrep legger mindre vekt på hvilke handlinger som er straffbare enn på hvilke psykiske, fysiske og sosiale konsekvenser overgrep har for den som utsettes. Den sosiale konteksten overgrep skjer i er også sentral, altså makt- eller avhengighetsforhold mellom de involverte, retten til kroppslig integritet og selvbestemmelse, og hva som er et informert, oppriktig og legitimt samtykke til en seksuell handling. For eksempel er det vanskelig å avgjøre om en 16-åring kan gi et oppriktig samtykke i møte med en voksenperson de er avhengige av.

I likhet med straffelovens definisjoner av seksuallovbrudd vil også disse definisjonene forandres over tid, og variere fra kontekst til kontekst, fordi normene for akseptabel seksuell atferd er gjenstand for stadig kulturell forhandling. Hva som bryter med normer er et viktig moment også i denne typen definisjoner.

Seksuelle overgrep mot barn

Det er ulike definisjoner for seksuelle overgrep mot barn og voksne. I Norge er seksuell lavalder 16 år. Lavalderen skal reflektere at barns psykologiske, emosjonelle og kognitive utvikling gjør dem sårbare for utnyttelse. Seksuelle overgrep mot barn omfatter også handlinger der overgriperen oppnår seksuell omgang eller seksuelle handlinger uten å bruke vold, trusler eller andre former for tvang. I motsetning til hos voksne, vil seksuelle handlinger rettet mot barn betegnes som seksuelle overgrep også dersom barnet samtykker, selv opplever at handlingen var frivillig eller har tatt initiativ til den.

Unntaket fra dette er gjensidig og frivillig seksuell utforskning mellom barn og unge som er jevnbyrdige i alder og utvikling. Barn og unges seksuelle utforskning anses som en del av den seksuelle utviklingen. Dersom det er stor aldersforskjell, avhengighet, maktulikhet, utnyttelse av tillitsrelasjon, press, tvang, vold eller manipulasjon involvert i relasjonen, er det imidlertid en fare at overgrep feilaktig fortolkes som gjensidig utprøving. Hva som vurderes som jevnbyrdig alder og utvikling kan variere fra sak til sak, men eksempler fra norsk rettspraksis tyder på at grensen ofte ligger rundt tre til fire års aldersforskjell.

Handlingstyper

Det finnes ulike handlinger som omfattes av begrepet seksuelle overgrep. I det følgende kommer flere eksempler, men merk at listen ikke er uttømmende. Et vanlig skille går mellom kontaktovergrep og ikke-kontaktovergrep.

Kontaktovergrep

Vaginalt, oralt og analt samleie eller vaginal/anal penetrering med fingre eller objekter, ved tvang og uten samtykke, er noen eksempler på kontaktovergrep. Det samme gjelder tvang til masturbasjon eller onani – både på andre og om noen tvinger en til å berøre seg selv seksuelt. Også beføling med seksuelt tilsnitt, både utenpå og innenfor klærne, vil betegnes som seksuelle overgrep om det gjøres med tvang eller mot noen som ikke kan samtykke.

Ikke-kontaktovergrep

Noen former for ikke-kontaktovergrep innebærer å mot sin vilje bli utsatt for andres seksuelle aktivitet eller nakenhet – for eksempel blotting eller uønsket eksponering for pornografi. Kanskje mer aktuelt i dag er den økende tendensen til at seksuelle overgrep begås på internett eller ved bruk av teknologi, altså digitale eller teknologi-assisterte seksuelle overgrep. Slike overgrep kan potensielt formidles til mange via internett.

Manipulasjon, press og tvang til å sende seksualiserte bilder eller filmer av seg selv, å ubedt motta nakenbilder eller annet seksuelt innhold fra andre, å bli filmet eller fotografert i seksuelle situasjoner og truet med spredning av bilder/film, og press eller tvang til å utføre seksuelle handlinger med seg selv eller andre med direkteoverføring via internett, er eksempler på handlinger uten fysisk kontakt, men som likevel er seksuelle overgrep.

Seksuell utnyttelse av barn tar nye former med internett, og kan inkludere involvering av barn i prostitusjon og trafficking, direkteoverførte bestillingsovergrep, produksjon av overgrepsmateriale på bestilling og at barnet selv produserer slike bilder/filmer til andres bruk, ved grooming, trusler og andre former for press og tvang.

Omfang av seksuelle overgrep

Tallene for omfanget av seksuelle overgrep vil variere over tid og mellom ulike sosiale og geografiske kontekster, og påvirkes blant annet av metodikken som brukes i ulike undersøkelser. Det er etter hvert gjort flere gode undersøkelser i Norge som kan fortelle oss noe om hvor vanlig det er å oppleve seksuelle overgrep i vår kontekst. Felles for disse undersøkelsene er at de viser at kvinner i større grad enn menn utsettes for seksuelle overgrep, og at en stor andel av seksuelle overgrep begås mot barn, ungdommer og unge voksne.

En tverrsnittstudie utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) fra 2014 viste at 1 av 10 kvinner har opplevd voldtekt en eller flere ganger i løpet av livet. Tilsvarende tall for menn er 1 av 100. Omtrent halvparten av de utsatte kvinnene hadde blitt voldtatt før de fylte 18 år. Den samme undersøkelsen målte også forekomst av andre typer seksuelle overgrep, for eksempel seksuell kontakt/omgang før fylte 13 år med noen som var minst fem år eldre. 11 prosent av kvinnene og 4 prosent av mennene rapporterte at de hadde opplevd dette.

Funnene i studien samsvarer i hovedsak med funn fra andre norske forekomstundersøkelser.

Mange av hendelsene rapportert som uønsket seksuell omgang i studiene regnes som voldtekt eller voldtekt av barn.

Om man slår sammen ulike overgrepstyper og alle aldersgrupper får man et mer overordnet bilde av forekomst. Da viser tallene at 21 prosent av kvinnene og 8 prosent av mennene har opplevd noen form for seksuelle overgrep før fylte 18 år, mens denne andelen økte til 34 prosent for kvinner og 11 prosent for menn i løpet av livet.

En sammenlikning av studier utført av NOVA fra 2007 og 2015 viser en svak nedgang i seksuelle overgrep blant ungdom, men få store endringer.

Overgrepsatferd

Det finnes ikke gode undersøkelser fra Norge om selvrapportert overgrepsatferd i den voksne befolkningen. Noen studier har imidlertid undersøkt hvor stor andel av ungdomsbefolkningen som har begått overgrep eller krenkelser. Her varierer andelene som selv rapporterer at de har begått seksuelle overgrep mellom 1 og 6 prosent for jenter og 5 og 13 prosent for gutter. Forskjellene mellom de ulike anslagene skyldes at undersøkelsene benytter forskjellige definisjoner av overgrep i formuleringen av spørsmål.

Slike undersøkelser er sårbare for feilkilder. Den mest åpenbare feilkilden er at det å begå overgrep er tabubelagte handlinger, slik at mange kan lyve eller ikke svare når de blir spurt om de har begått overgrep. En annen feilkilde er at en handling som den utsatte opplever som et overgrep, kan fortolkes og defineres som en frivillig seksuell handling av den som har begått handlingen. Da synker sannsynligheten for at man vil oppgi overgrepsatferd om man blir spurt om det.

På den annen side er heller ikke undersøkelser basert på data fra politi og rettssystem optimale for å anslå forekomst, fordi en stor andel (et vanlig anslag er rundt 80 prosent) av seksuelle overgrep aldri anmeldes til politiet.

Metodiske forbehold

Det er flere grunner til at det er vanskelig å gjøre gode anslag over faktisk forekomst av seksuelle overgrep.

  1. Ulike undersøkelser bruker ofte ulike definisjoner av overgrep. Det gjør det vanskelig å sammenlikne resultatene på tvers av studier.
  2. Det gjøres sjelden samme undersøkelse flere ganger på akkurat samme måte. Om dette ble gjort, ville det vært lettere å følge utviklingen over tid.
  3. Det er gode grunner til å være forsiktig med å tolke forekomstdata basert på selvrapporteringsundersøkelser som noen direkte gjengivelse av faktisk forekomst av et fenomen, for eksempel:
    • utvalgsproblemer – ulik sammensetning av utvalget og befolkningen det er ment å representere
    • svarprosent – lav svarprosent kan føre til lavere grad av representativitet
    • ulik tilbøyelighet til å rapportere hendelser man har vært utsatt for, for eksempel på grunn av vansker med å huske hendelser langt tilbake i tid

Utsatthet

Alle kan bli utsatt for et seksuelt overgrep, på tvers av alder, kjønn og sosiale forhold. Enkelte bakgrunnsfaktorer er likevel forbundet med høyere utsatthet for seksuelle overgrep. Jenter og kvinner er i større grad utsatt enn gutter og menn. Studier har også vist høyere utsatthet hos ungdommer/unge voksne, LHBT-personer, personer som tidligere har vært utsatt for overgrep (reviktimisering) og personer med funksjonsnedsettelser, psykisk sykdom, prostitusjonserfaring, rusmiddelavhengighet og sterk grad av ruspåvirkning. Tall fra politiets voldtektsrapporter tyder også på at en del overgrep skjer i forbindelse med fest. I perioden 2011–2019 var 38–48 prosent av politianmeldte voldtektssaker med en fornærmet over 14 år kategorisert som festrelaterte voldtekter. I mange av disse sakene var både den anmeldte og den fornærmede unge, ofte i alderen 16–22 år.

Det å leve i fattigdom, krig og konfliktsituasjoner øker også faren for overgrep. Det å leve i hjem med familievold og omsorgssvikt, skadelig bruk av rusmidler hos foreldre og det å bo med stefedre kan gjøre barn noe mer utsatt for overgrep. Studier tyder på at seksuelle overgrep skjer noe oftere mot barn i alderen 6–12 år enn yngre barn.

Helseplager knyttet til seksuelle overgrep

Seksuelle overgrep kan medføre fysiske og psykiske helseplager både på kort og lang sikt. Selv om seksuelle overgrep er forbundet med høyere risiko for en rekke fysiske og psykiske helseplager, vil også mange utsatte ikke utvikle helseplager i tilknytning til overgrepet. Risiko for å utvikle helseplager påvirkes av en rekke forhold knyttet til blant annet:

  • alvorlighetsgrad og type overgrep
  • den utsattes alder ved overgrepet
  • tilknytning til overgriper
  • om det var gjentatte overgrep
  • bruk av vold og trusler i forbindelse med overgrepet
  • hvilken sosial støtte og reaksjoner man opplever fra omgivelsene
  • tidligere helseplager
  • tilgang på helsehjelp

Fysiske helseplager

Seksuelle overgrep kan innebære akutte skader både i og utenfor kjønnsorganene, som for eksempel rifter, blåmerker, sår, blødninger og beinbrudd. Seksuelle overgrep kan også medføre risiko for uønsket graviditet, urinveisinfeksjoner og seksuelt overførbare infeksjoner, slik som klamydia, gonoré og hiv.

Seksuelle overgrep kan videre gi ulike typer smerteplager. Dette kan for eksempel være smerter ved samleie eller vannlating. Anale overgrep kan gi smerter i endetarmen, mens kvalme, spisevansker og svelgebesvær kan oppstå etter orale overgrep. Det er også en overhyppighet av kroniske smerter hos utsatte for seksuelle overgrep, både i underlivet og andre steder på kroppen, som kan vedvare i mange år etter at overgrepet skjedde. Skader og infeksjoner i kjønnsorganene kan også øke risiko for komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel.

I tillegg har studier vist overhyppighet av en rekke andre sykdommer senere i livet hos de som har opplevd seksuelle overgrep eller andre traumatiske hendelser, blant annet hjerte- og karsykdommer, mage- og tarmforstyrrelser, kreft og immunsykdommer.

Det er fortsatt usikkert hva som er årsaken til dette. Det kan skyldes en direkte helseskadelig effekt av vedvarende stress gjennom blant annet endringer i kroppens hormonbalanse og immunforsvar. I tillegg kan det også være relatert til livsstilsendringer som medfører helserisiko; for eksempel at man røyker mer, eller bruker mer alkohol og andre rusmidler og usunne kostvaner.

Psykiske helseplager

Umiddelbart etter et seksuelt overgrep, vil mange utsatte oppleve sterke følelsesmessige og psykiske reaksjoner, slik som dyp fortvilelse, frykt, forvirring, konsentrasjonsvansker og panikk, man kan oppleve å bli mer skvetten enn tidligere, eller få mareritt, søvnvansker og påtrengende minner (flashbacks). Disse plagene vil ofte reduseres av seg selv i løpet av noen uker.

Men seksuelle overgrep kan også forårsake eller forverre psykiske lidelser som kan vedvare i lang tid etter overgrepet, særlig posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og depresjon. Andre psykiske lidelser som er forbundet med seksuelle overgrep er panikkangst, spiseforstyrrelser og dissosiative lidelser, og det er også høyere forekomst av angst i forbindelse med fødsel. Noen vil utvikle eller forverre rusmiddelavhengighet. Det er i tillegg vist høyere forekomst av selvmordstanker og selvmordsforsøk i etterkant av seksuelle overgrep. Helseplager og konsentrasjonsvansker som kan oppstå i etterkant av seksuelle overgrep kan også ha langsiktige negative konsekvenser for den utsattes utdanning, arbeidsevne, økonomi og livskvalitet.

Mange utsatte opplever skam- og skyldfølelse knyttet til overgrepet, som er forbundet med større grad av psykiske helseproblemer. Overgriper er ofte en person den utsatte kjenner fra før, og overgrepet kan medføre bekymring for omgivelsenes reaksjoner dersom de får vite om det, tap av sosial støtte, isolasjon og ensomhet. Studier har gjentatte ganger vist at de utsatte ofte ikke forteller om overgrepet, verken til sine omgivelser eller til hjelpeapparatet. Dette kan bidra til at de utsatte ikke får tilstrekkelig hjelp og behandling, slik at helseplagene vedvarer.

Reviktimisering

Forskning har også vist at det er økt risiko for å bli utsatt for nye overgrep blant dem som tidligere har opplevd seksuelle overgrep. Dette fenomenet kalles reviktimisering. De som har opplevd seksuelt misbruk i barndommen har to til tre ganger høyere sannsynlighet for å oppleve nye seksuelle overgrep senere i livet, sammenlignet med andre. Også voldtekter i voksen alder er forbundet med økt risiko for nye seksuelle overgrep.

Det er fortsatt lite kunnskap om hvilke faktorer som forklarer seksuell reviktimisering. Studier tyder imidlertid på at posttraumatiske stressplager som utvikler seg og vedvarer i etterkant av seksuelle overgrep, er en risikofaktor for å bli utsatt for nye overgrep.

Barn og unge

I både forskning og klinisk praksis skilles det ofte mellom seksuelle overgrep mot barn og mot voksne.

Fordi barn og ungdom er i en utviklingsfase, er de særlig sårbare for at overgrep kan gi langvarige negative konsekvenser både for deres helse, utdanning, sosiale relasjoner og fungering. Barn er spesielt sårbare også i den forstand at de i større grad er prisgitt at andre avdekker og beskytter dem mot overgrep. Barn kan imidlertid oppleve seksuelle overgrep uten å utvise verken fysiske eller psykiske symptomer.

Videre kan barn utvise andre symptomer og tegn enn voksne, og det er stor variasjon i hvilke symptomer barn utvikler etter seksuelle overgrep. Symptombildet vil også variere med barnets alder og utviklingsstadium. De fleste symptomer og tegn forekommer også hos barn som ikke har vært utsatt for overgrep.

Funn som kan forekomme ved overgrep er rødhet, hevelser, sårhet/smerter, rifter, sår, kløe eller andre hudforandringer rundt kjønnsorganene. Det kan også være utflod eller blødninger fra skjede eller endetarmsåpning. Barn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep kan utvise seksualisert atferd, for eksempel gjennom interaksjon og lek med andre barn, seksualisert språk og seksuelle handlinger som går utover et normalt handlingsrepertoar for barnets alder. De kan også reagere med agitasjon, atferdsvansker, negativt selvbilde, selvskading, tvangspreget atferd, mer generalisert angst og diffuse smerteplager. Symptomer på gjenopplevelse kan vise seg i lek og i mareritt.

Det er i tillegg påvist overhyppighet av en rekke andre psykiske og fysiske helseplager hos barn som har opplevd seksuelle overgrep, for eksempel ufrivillig vannlating og/eller avføring, gjentatte urinveisinfeksjoner, forstoppelse, smertefulle avføringer, uvanlig sterk frykt for kroppslig berøring, søvnvansker, plutselig endring i skoleprestasjoner, konsentrasjonsvansker, skulking, rømming fra hjemmet, spiseforstyrrelser, overvekt, depresjon og tilbaketrekning fra venner.

Den som begår overgrepene er i mange tilfeller familiemedlemmer eller andre personer som barnet kjenner fra før, og som kan være en del av barnets nærmiljø. Et seksuelt overgrep representerer derfor ofte et svært alvorlig tillitsbrudd, som kan få store konsekvenser for barnets relasjoner. Utsatte barn kan få mindre tillit til andre mennesker, men de kan også utvikle det som kan oppfattes som en ukritisk, «klengete» væremåte overfor andre. En del barn som opplever seksuelle overgrep vil tenke at de selv har ansvar for det som er skjedd, og de kan føle skam, avmakt, ensomhet og isolasjon.

Det er viktig å understreke at kunnskapen vi i dag har om helseplager i forbindelse med seksuelle overgrep hovedsakelig er basert på studier av voksne som forteller om overgrep som kan ha skjedd langt tilbake i tid. De fleste av helseplagene beskrevet i forbindelse med seksuelle overgrep, kan forebygges eller behandles dersom de avdekkes tidlig.

Medisinsk undersøkelse

Ved mistanke om seksuelle overgrep hos barn, vil det som regel foretas medisinsk undersøkelse av barnelege på sykehus eller på Statens barnehus. Barnehus er et tilbud for barn ved mistanke om at de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller andre typer vold, og når det samtidig foreligger politianmeldelse.

Hos voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep, foretas slike undersøkelser vanligvis ved egne døgnåpne overgrepsmottak. I de første timene og dagene etter et overgrep, er det aktuelt å foreta sporsikring av eventuell sæd og DNA ved en medisinsk undersøkelse. Den utsatte vil også undersøkes for skader rundt kjønnsorganene og kroppen for øvrig, og disse vil eventuelt dokumenteres.

Seksuelle overgrep fører imidlertid ofte ikke til skader eller andre medisinske funn, særlig ikke ved overgrep som ligger noe tilbake i tid. Selv om man ofte ikke kan avklare med sikkerhet om seksuelle overgrep har funnet sted ved en medisinsk undersøkelse, vil en slik undersøkelse likevel kunne være viktig for å forebygge og/eller behandle psykiske og fysiske helseplager hos den utsatte.

De som begår seksuelle overgrep

Det er enighet i fagfeltet om at de som utøver seksuelle overgrep ikke er en ensartet gruppe med noen få gjenkjennelige kjennetegn og egenskaper. Gruppen er variert og sammensatt. Det er likevel noen trekk som går igjen:

  • menn utgjør størsteparten av overgriperne
  • det er vanligere å begå overgrep i yngre aldersgrupper enn i eldre
  • de fleste overgrep begås av noen den utsatte kjenner til fra før

Hvor fremtredende disse kjennetegnene er vil variere med type overgrep. Forskning utført i Norge viser for eksempel at en relativt stor andel av unge gutter utsatt for overgrep oppgir at overgriperen var en kvinne eller jente, mens denne tendensen ikke er like tydelig hos voksne utsatte menn. Hos unge utsatte jenter oppgis det oftest at den som begikk overgrepet var en jevnaldrende eller litt eldre gutt, mens voksne kvinner oftest utsettes for overgrep av voksne menn.

Internasjonale studier kan tyde på at en stor andel (opp mot 50 prosent) av alle overgrep mot barn begås av unge gutter under 18 år, og at ungdom under 18 år også er ansvarlige for en stor andel (opp mot 20 prosent) av voldtekter.

Av unge som forgriper seg seksuelt regner man med at 90–95 prosent er gutter, og snittalder for første overgrep er 14 år. Hos voksne som utøver seksuelle overgrep er også den store majoriteten menn, og de fleste overgrep begås av menn under 40 år.

Risikofaktorer

Det er noen kjennetegn som anses som risikofaktorer for å utføre seksuelle overgrep, men det er viktig å være klar over at det kan være store ulikheter mellom personer som begår overgrep. Det kan også være slik at enkelte faktorer som øker risikoen for å utføre overgrep hos unge er forskjellige fra de som gjelder voksne. Risikofaktorer forteller ikke nødvendigvis noe om årsaksforklaringer, bare statistiske sammenhenger.

Individuelle forhold

Andre typer kriminell, skadelig eller voldelig atferd, inkludert rusmiddelbruk, er trekk som gjerne går igjen hos personer som har begått seksuelle overgrep. Tidlig seksuell debut, en preferanse for upersonlige seksuelle relasjoner, seksuell aggresjon eller seksuelle følelser eller interesse for barn (inkludert pedofili), vansker med å etablere og vedlikeholde nære relasjoner til andre, inntak av alkohol eller andre rusmidler, samt tidligere å ha vært utsatt for eller utøvd seksuelle overgrep er andre faktorer som kan være av betydning.

For menn har det også vist seg at en fiendtlig innstilling til kvinner og tilslutning til tradisjonelle kjønnsrollemønstre kan øke risikoen for å begå seksuell vold mot voksne kvinner.

Det ser ut til at de som begår seksuelle overgrep mot barn i noe mindre grad enn de som begår voldtekt mot voksne har andre antisosiale trekk, som for eksempel annen voldsutøvelse eller kriminalitet, og de er også som gruppe noe eldre.

Relasjonelle forhold/familieforhold

Mange av de som begår seksuelle overgrep har selv vært utsatt for ulike typer vold og mishandling. Det gjelder også å vokse opp i familier der foreldre bruker vold mot hverandre. Særlig egen utsatthet for seksuelle overgrep, fysisk vold og emosjonell omsorgssvikt eller psykisk vold i oppveksten kan være forhold av betydning. Risikoen for å begå seksuell vold er også forhøyet hos personer i parforhold der det forekommer andre typer partnervold, for eksempel fysisk eller psykisk vold.

Alle erfaringer med vold, mishandling og omsorgssvikt kan påvirke evnen til å forme gode, trygge relasjoner med omsorgspersoner i oppveksten, og intime relasjoner senere i livet. Det antas derfor at utrygg tilknytning er en viktig faktor i utviklingen av forskjellige typer volds- og overgrepsatferd. Forskning har også vist at ulike typer relasjonelle problemer, blant annet empatisvikt, kjennetegner mange av dem som har begått seksuelle overgrep.

Sosiale forhold

Normer for og sosiale forventninger om kjønn, seksualitet og seksuelle relasjoner kan virke inn på risikoen for å begå seksuelle overgrep. Å leve i en sosial kontekst med høy toleranse for overgrepsatferd eller seksuelle relasjoner mellom voksne og barn, eller en særlig høy terskel for å definere sex under tvang som overgrep, vil kunne påvirke hva som oppfattes som akseptable handlinger. Dette kan også føre til at risikoen for å begå overgrep øker. Det samme gjelder sosiale kontekster med høy grad av toleranse for aggressiv atferd og vold, og kontekster der sex med kvinner under gitte omstendigheter anses som en ‘rettighet’ for menn.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg