Julius Henrik Lange var en dansk kunsthistoriker. Han ble i 1875 dosent ved Københavns universitet og professor i 1888. Om samtidens kunst skrev han Nutidskunst (1873), Billedkunst (1884), Bastien Lepage og andre afhandlinger (1889) og Norsk, svensk og dansk figurmaleri (1892). Han hevdet her, mot naturalismen, impresjonismen og friluftsmaleriet, verdien av arbeidet i atelieret, «erindringens kunst», og kom derved til å forberede omslaget i maleriet omkring 1890.
Langes innlevelse i antikkens og renessansens kultur og i den hjemlige tradisjon fant uttrykk i arbeider som Om kunstværdi (1876). I andre fulgte han enkelte holdningsmotiver i deres skiftende betydning, som «hånden på brystet», den skrevende stilling i middelalder- og renessansekunst, det oppadvendte ansikt, eller et arkitekturmotiv som Det ioniske kapitæl (1877).
Hans verk Sergel og Thorvaldsen (1886) forbereder hans grunnleggende, men ufullendte hovedverk Billedkunstens fremstilling af menneskeskikkelsen (2 bind, 1892–1898), hvis fremstilling av frontalitetsloven i eldre kunst vant internasjonalt ry. Udvalgte skrifter kom i 3 bind 1900–1903.
Lange var bror av Carl Lange.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.