Atrium (tegning, romersk enebolig)

– Nederst: Tegning av atriets plassering i en større romersk enebolig.

Av /Store norske leksikon ※.

Atrium. Atriet i «sølvbryllupshuset» i Pompeii.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Atrium er et åpent parti i midten av et hus slik det især var utviklet som fast element i de romerske by-eneboliger. Her var atriet delvis overdekket av fremskytende takflater på alle sider og forsynt med et oppsamlingsbasseng for regnvannet, impluvium, i midten.

Faktaboks

Uttale
ˈatrium
Etymologi
latin, av ‘svart, røyksvertet’

Atriet var det viktigste rom i oldtidens italiske hus. Opprinnelig bestod det italiske bondehus visstnok bare av ett værelse, atriet, som på én gang var dagligværelse, spisestue og soveværelse; her var arnen, hvor det ble kokt og ofret. Atriet fikk luft og lys gjennom en åpning i taket (compluvium). Senere la man flere værelser omkring atriet med lys og luft derfra. Utenfra kom man via en entré (vestibulum) direkte inn i atriet, som på motstående side hadde åpning til hagen, eller husets neste avdeling, peristylet. I republikkens siste tid og keisertiden var atriet i romerske stormenns hus mottakelsesværelset for klienter.

Ordet atrium kan også betegne en forgård omgitt av søyler utenfor inngangen til mange av kirkene i gammelkristelig tid (for eksempel Petersbasilikaen i Roma) og delvis i tidlig middelalder (for eksempel Karl den stores slottskapell i Aachen). Ellers er det en betegnelse på lukket eller overbygd uteareal.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg