Narvesenkiosken ved Karl Johansgate i Oslo sentrum.  Arkitekt: Erik Glosimodt
Narvesenkiosken ved Karl Johansgate i Oslo sentrum. Arkitekt: Erik Glosimodt
Av /Wikimedia Commons.

Kiosk er en liten, frittstående bygning for salg av aviser, magasiner, tobakk, sjokolade, iskrem og liknende. Spesielle varianter er telefonkiosk og transformatorkiosk.

Faktaboks

Uttale
kiˈåsk el. kjåsk
Etymologi
av tyrkisk: kösk’ü = lysthus, paviljong’

Ordet betegnet i Tyrkia opprinnelig et hagetelt, et tak til ly mot solen, båret av søyler, som etter hvert ble til lysthus og hagepaviljonger. Etterhvert ble ordet her også brukt om større, men frittliggende bygningskomplekser.

De første kioskene i Norge bar oftest preg av bygningstypens eksotiske opprinnelse: De hadde gjerne et karakteristisk, fantasifullt tak, båret av en skjelettkonstruksjon (for eksempel arkitekt J. H. Berners tårnkiosk 1897). Temaet tak og skjelettkonstruksjon er blitt ført videre i noen av den nyere tids kiosker. Firmaet Narvesens Kioskkompani utviklet gjennom årene en rekke, karakteristiske kiosktyper, ofte av høy arkitektonisk kvalitet.

I dag er en kiosk ikke nødvendigvis en frittstående bygning, men kan også være et mindre utsalgssted i en større bygning.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hamran, Ulf. Kiosken fra Konstantinopel til Kristiania, Fortidsminneforeningens årbok 1962 ss. 141–66;
  • Gunnarsjaa, Arne. Ny bykiosk, «Byggekunst» 1978 ss. A22–23;
  • Gunnarsjaa, Arne. «Grandkiosken» på plass igjen! «Byggekunst» 1978 s. A35;
  • Butenschøn, Peter. Kiosken i bybildet, «Byggekunst» 1981 ss. 145–51;
  • Eckersberg, Magdalena. Narvesen ser fremover med «BLADERUNNER», «Arkitektnytt» 4/1998 s. 4.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg