Oktogon
Stiplet er vist søylene og Kristi grav i Anastasis-rotunden i Jerusalem
Oktogon
Av .
Åttekant
Vindenes tårn i Athen, med regulær åttekantet grunnplan, vist i rekonstruksjon (etter Lübke). Reist ca. 40 f.Kr. av Andronikos fra Kyrros. De åtte himmelretningers vindguder er vist i relieff på fasaden. På toppen er vist en vindfløy.
Åttekant
Av .

Oktogon betyr åttekant og brukes innen arkitekturen om en bygning med åttekantet grunnplan. Betegnelsen er også brukt som egennavn; for eksempel oktogonen, om det åttekantede høykoret i domkirken i Trondheim (reist cirka 1183–1210).

Faktaboks

Uttale
oktogˈon

Oktogonen i Nidarosdomen har en irregulær planform, men ligger symmetrisk om en horisontal lengdeakse. Her sto Hellig Olavs helgenskrin med hans kiste inntil 1537. Et forbilde kan ha vært det oktagonale høykoret i fødselskirken i Betlehem. Viktige hovedmål er dessuten de samme for oktogonen og Kristi gravrotunde i Jerusalem.

I Norge skal det være bygget omlag 80 kirker med oktogonal planform. En rekke av kirkene er oppført etter typetegninger, blant annet av arkitektene Christian Grosch, Hans D. Linstow og Sven Aspaas.

Symbolikk

Åttekantede planer er også blitt brukt i nyere protestantiske kirker, fordi man har regnet planformen som akustisk velegnet for prekener.

Geometrisk er den regulære åttekanten en mellomform mellom kvadratet og sirkelen. Kvadratet symboliserer jorden og sirkelen himmelen; åttekanten er dermed en mellomform mellom jord og himmel. Den symboliserer åndelig gjenfødelse, som i dåpen, og blir derfor anvendt til dåpsbygninger (baptisterier) eller døpefonter. Kristus sto opp på den åttende dag regnet etter palmesøndag (som ble regnet med). Tallet åtte symboliserer dessuten dåpsvannet. Men åttekanten er også anvendt til mausoléer, hvor symbolikken kan sies å være at det jordiske menneske her er gravlagt og gjenfødt til himmelen. I dåpen «dør» dessuten det «gamle menneske», og det «nye menneske» fødes (Bibelen, Romerbrevet kapittel 6, vers 3-4 og 8; Kolosserbrevet kapittel 2, vers 12).

Utenlandske eksempler

  • Keiser Neros åttekantede sal (bankettsal) i hans Roma-palass «Det gyldne hus» (Domus Aurea, 64–68 evt., arkitekt Celer og Severus).
  • Det utvendig åttekantede, innvendig sirkulære mausoleet i keiser Diokletians palass i Split (påbegynt i 295 evt.).
  • Keiser Konstantins baptisterium (fra 325 evt.) i Laterankirken i Roma.
  • Keiser Konstantins kirke i Antiokia i det daværende Syria, idag Tyrkia, 327–341, kalt «den gyldne oktogon».
  • Keiser Konstantins fødselskirke i Betlehem (ca. 333–39) med åttekantet høykor, senere forandret.
  • Baptisteriet i S. Tecla i Milano (midten av 300-tallet).
  • Himmelfartskirken i Jerusalem (slutten av 300-tallet).
  • S. Lorenzo Maggiore i Milano (slutten av 300-tallet – begynnelsen av 400-tallet) med åttekantet keisermausoleum (i dag San Aquilino).
  • Philipkirken i Hierapolis (Pamukkale) i det nåværende Tyrkia (tidlig på 400-tallet).
  • Baptisteriet i Ravenna (ca. 400–450).
  • Martyrkirken Qal’at Si’man i Syria (ca. 480–90).
  • Guds Mors kirke på Garizim-fjellet nord for Jerusalem (484).
  • Klosterkirken Mâr Gabriel i Qartamin i det nåværende Irak (ca. 512).
  • Baptisteriet i Riva S. Vitale, Sveits (ca. 500).
  • Georgskirken i Izra (Zorah i Syria, 515).
  • Sergius- og Bacchuskirken i Konstantinopel (527).
  • S. Vitale i Ravenna (526–47).
  • Klippedomen i Jerusalem (688–691).
  • Karl den stores kirke i Aachen (792–805, tegnet av Odo fra Metz, i dag del av domkirken).
  • Kirken i Aachen ble imitert i Ottmarsheim i Frankrike og i Nijmegen i Nederland, begge påbegynt tidlig på 1100-tallet.
  • Baptisteriet i Firenze (nåværende arkitektur fra 1000–1100-tallet).
  • Oktogonen i katedralen i Ely (1322, William Hurley).
  • Karlshofkirken i Praha (1377–).
  • Østre del av grunnplanen i San Maria del Fiore (domkirken) i Firenze (ca. 1357–1418, arkitekt er kanskje Francesco Talenti og Giovanni di Lapo Ghini).
  • Abbot’s Kitchen – frittliggende kjøkkenbygning av stein – i Glastonbury, Somerset i England (andre halvdel av 1300-tallet).
  • Kuppeldelen i S. Maria della Pace i Roma (1500–1504, arkitekt Donato Bramante).
  • Mare-kirken i Leiden i Nederland (1639–49, arkitekt A. von Gravesande).
  • Östermalmskirken i Stockholm (1658–1737).
  • Markuskirken i Berlin (1848–1855, arkitekt A. Stüler).

Norske eksempler

  • Arendals gamle kirke (ca. 1670, revet).
  • Vrådal kirke (1686, revet i 1887).
  • Hospitalskirken i Trondheim (1705–1706, arkitekt byggmester Johan Chr. Hempel) av panelt tømmer, har vært eksempel for mange senere åttekantede trekirker.
  • Bakke kirke (1714) av panelt tømmer.
  • Røros kirke (1779–84, arkitekt Peder Ellensen eller også Peter Leonard Neuman(n), av pusset mur.
  • Klæbu kirke (1789, arkitekt L. L. Forset).
  • Sør-Fron kirke i Gudbrandsdalen (1786–1787, arkitekt Sven Aspaas) av pusset mur.
  • Stor-Elvdal kirke i Østerdalen (1807–1809, arkitekt Sven Aspaas) av panelt laftet tømmer.
  • Vang kirke i Hedmark (ca. 1816, arkitekt Sven Aspaas).
  • Flekkefjord kirke (1833, arkitekt H. D. F. Linstow) av panelt tømmer.
  • Tolga kirke (1840, arkitekt Rasmus Aspaas).
  • Trefoldighetskirken i Oslo (1853–1858, arkitekt Alexis de Chateauneuf, fullført av Wilhelm von Hanno).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg