Pælebygninger er boliger som er ført opp på nedrammede pæler i sjøer og lignende steder, med broer inn til stranden. Boligene legges slik for å gi større sikkerhet mot fiender og ville dyr. Pælebygninger er ført opp til de forskjelligste tider, i våre dager fortsatt på Borneo og Ny-Guinea.

I arkeologien har pælebygninger særlig betegnet bygningsrester som er funnet på mer enn 300 steder i Alpeområdet. De første pælebygninger ble oppdaget i Zürichsjøen i 1853–1854, idet man ved lav vannstand fant en mengde pæler som var ramt ned i sjøen. Mellom pælerestene er det funnet tykke kulturlag dannet av avfall, tapte og bortkastede gjenstander. Alt organisk materiale er særlig godt bevart. Opprinnelig ble disse pælebygningene tolket som rester av boliger reist på pæler ute i sjøene med broer inn til stranden. Nyere forskning har revurdert denne tolkningen, og de fleste mener nå at pælebygningene har vært oppført på land, der lendet senere er blitt svært fuktig. Pælebygningene i Sveits er fra yngre steinalder og bronsealder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg