Den hellige vei
Den hellige vei mellom Didyma og havnebyen Panormos med ruiner av en jonisk stoa.
Av .

Attalus' stoa i Athen, 2. årh. f.Kr. Gjenreist 1956.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Stoa er en gresk bygningstype, fortrinnsvis knyttet til offentlige samlingssteder som torg, teatre, helligdommer og så videre. Kan være rektangulær eller hesteskoformet, i én eller to etasjer. Større stoaer er gjerne delt i to skip ved en langsgående søylerad. En stoa kan være frittstående eller tilknyttet annen bebyggelse, i siste fall kunne den ene langsiden være erstattet av en søylerekke ut mot en gate eller plass, med vegg inntil bakenforliggende hus. Bakveggen kan inneholde butikker.

Faktaboks

Uttale
stˈoa
Etymologi
av gresk stóa = ‘søylehall’

Mest kjent er Stoa poikile i Athen, der Zenon virket som lærer (derav navnet stoiker). Et annet eksempel fra Athens agora er en 112 meter lang stoa reist av Attalos II (159–38 fvt.), gjenreist 1953–1956.

Historie

I antikken var stóa først betegnelse på en søylehall med tre skip, kalt basileios stóa, ved Athens agora, for kongearkonten (árkhon basileús). Betegnelsen ble så brukt om et bredt utvalg av ulike typer byggverk i gresk arkitektur; om store, overdekkede haller i sin alminnelighet, men spesielt om de store, offentlige søylehaller og søyleganger som lå langs byenes sentrale plasser. I Romerrikets vestre, latinsktalende del ble slike haller kalt basilicae, som i basilika.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg