Hovedbygningen på det første Christiansborg ble ødelagt av brann i februar 1794, men slottets yttermurer og deler av innerveggene samt fløyene rundt ridebanen og de frittliggende bygningene som flankerte selve slottet ble reddet. Under byggearbeidene i 1730-årene hadde kongefamilien holdt til på Frederiksberg slott rett utenfor hovedstaden, men etter brannen i 1794 overtok kongen de fire adelspaleene i Frederiksstaden nordøst i byen — det nåværende Amalienborg — og bodde der etter en kort ombyggingsperiode.
Det var den danske arkitekten Christian Frederik Hansen som fikk æren av å tegne det nye Christiansborg etter brannen i 1794, men det kom til å ta tid før det nye slottet kunne tas i bruk. En ny bybrann i København i 1795 og krig med Storbritannia i 1801 og 1807 (napoleonskrigene) førte til utsettelser. Hansen hadde allerede i 1800 levert et prosjektutkast, som tok utgangspunkt i gjenbruk av de delene av slottet som ikke var totalskadet, men det var først i 1805 at arbeidet kunne settes i gang. Det nye anlegget, som var holdt i tidens dominerende klassisistiske stil, holdt seg innenfor rammen av det forrige slottets murer, og det fikk også den samme etasjeinndeling som forgjengeren. Det nye slottet ble imidlertid vesentlig mindre romslig enn det gamle, blant annet ved at fløyen mot ridebanen i sørvest ble åpnet og hovedinngangen dermed måtte flyttes til anleggets nordøstlige side, den nåværende Slotspladsen.
Det andre Christiansborg var klart for innflytting i 1828, men slottets funksjon som kongelig residens avtok utover på 1800-tallet: Kongene Frederik 6 og Christian 8 (Christian Frederik) foretrakk Amalienborg som bolig, mens den siste oldenburger på den danske trone, Frederik 7, flyttet inn på Christiansborg da han overtok tronen i 1848. Deler av slottet ble etter hans død i 1863 fortsatt brukt til representasjon og innkvartering av utenlandske fyrstelige gjester. Den nye nasjonalforsamlingen Rigsdagen, som ble opprettet i forbindelse med den nye grunnloven i 1849, holdt sine møter her, og fra 1864 var slottet også tilholdssted for Højesteret, rikets øverste domstol.
Det ble en midlertidig pause i denne bruken da slottets hovedbygning nok en gang ble utsatt for brann i februar 1884. Det nå trefløyede bygningskomplekset ble totalskadet, men brannen utviklet seg heldigvis så langsomt at man rakk å redde ut mye av det verdifulle inventaret, samtidig med at brannmannskapene klarte å forhindre at brannen spredte seg til slottskirken og de andre omkringliggende bygningene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.