Faktaboks

Donato Bramante
Fullt navn Donato di Pascuccio d’Antonio Bramante, også kalt Donato d’Angelo Lazzari
Uttale
bramˈante
Født
1444
Død
1514
Donato Bramante

Donato Bramante. Korsgangen ved Santa Maria delle Grazie i Milano. Den ble påbegynt 1465 av Christoforo Solario og utvidet av Bramante omkring 1492.

Av /KF-arkiv ※.
S. Pietro in Montorio (etter Palladio)
S. Pietro in Montorio (etter Palladio)
Av .
Peters-kirken, plan
Peters-kirken, plan
Av .

Bramante var en italiensk arkitekt, en av høyrenessansens fremste. Han var også aktiv som maler, poet og musiker.

Betydning

Bramante regnes blant sin tids største mestere. Hans arbeider er utført i enkle hovedformer med en sjelden harmoni i oppbyggingen og vitner både om begeistring for og forståelse av antikken. Gjennom kjennskapet til antikkens proporsjoner og ved å innordne alle detaljer under den arkitektoniske helheten ble han den egentlige skaperen av høyrenessansen.

Bygninger

Han laget i 1477 perspektiviske dekorasjoner på Palazzo del Podestà i Bergamo og arbeidet som arkitekt og dekorasjonsmaler i kastellet i Vigevano rundt 1479. Han tegnet kirken San Satiro (1482) og Santa Maria presso San Satiro i Milano (omtrent 1485) i renessansestil, antakelig influert av Alberti. Bramante hadde på denne tiden nær forbindelse med Leonardo da Vinci. I 1492 tegnet han det vakre koret og tverrskipet til Santa Maria delle Grazie i Milano.

I 1499 dro han til Roma, hvor han oppførte den elegante, lille rundbygningen Il Tempietto i klostergården ved San Pietro in Montorio (1502), klostergården ved Santa Maria della Pace (1500–04) og koret ved Santa Maria del Popolo (1505–09). Tempiettoet ble berømmet som det renessansebyggverk som var kommet nærmest antikkens ånd og Palladio tok det med i sine fire bøker om arkitektur (IV, 64-66).

Bramante ble benyttet mye av pave Julius 2 , for eksempel til utformingen av de vakre gårdsrommene i Vatikanet, Cortile di San Damaso (1509) med sine loggiaer og Cortile di Belvedere (påbegynt i 1503), som omfatter Giardino della Pigna med sin store nisje.

I forbindelse med dette la han frem en plan for nybygging av Peterskirken til sentralbygning, av form som et gresk kors med avrundede armer, fire hjørnetårn og en mektig kuppel. Korsarmene skulle ha store tønnehvelv, slik som Bramante hadde sett dem i de antikke termene og i Maxentiusbasilikaen. Kuppelen var inspirert av Pantheon. Foreningen av disse elementene var ny og Bramantes egen idé. Kuppel og hvelv skulle bæres av veldige murpillarer, kledd med marmor, enkelt og storlinjet artikulert med pilastre og mellomliggende nisjer. Arbeidet begynte i 1506 etter hans utkast, og dette hovedprinsippet ble fulgt av de etterfølgende arkitekter, selv om prosjektet undergikk store forandringer etter hans død.

Bramante tegnet dessuten Palazzo Caprini (rundt 1510); hvor fasaden nede var i rustika, med halvsøyler over. Temaet ble fulgt opp av Rafael (som forøvrig kjøpte huset i 1517), og dessuten blant annet av Michele Sanmicheli. Bramante tegnet også en loggia i Vatikanet, reist fra 1512. Fra 1513 ble Bramante assistert av Fra' Giocondo, og fra 1514 også av Rafael, som ble oppnevnt til Peterskirkearkitekt etter Bramantes død.

Bramante tegnet dessuten ombygging av byborgen (Rocca) i Viterbo (1506) og spilte en viktig rolle som byplanlegger i Roma. Nye gater ble lagt ut og eksisterende modifisert. Den første nye rette gate i Roma siden antikken – Via Giulia – ble stukket ut fra Vatikanet til Trastevere, likeledes ble Via della Lungara påbegynt. Ved Via Giulia planla han en stor rettsbygning (1508) som ble påbegynt, men ikke fullført. For Civitavecchia laget han en plan som ble fulgt under utgravingen av havnebassenget og bygging av et havnefort.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dagobert Frey: Bramantes St. Peter-Entwurf- und seine Apokryphen; Wien 1915;
  • Costantino Baroni: Bramante (1944);
  • Otto Forster: Bramante (1956);
  • D. Redig de Campos: I palazzi vaticani, «Roma cristiana» XVlll, Bologna 1967;
  • Willy Sveen: Bramantes tempietto. Et kompromiss i komposisjon? «Byggekunst» 1968 ss. 78–84;
  • Arnaldo Bruschi: Bramante architetto, Bari 1969; s. forf.: Bramante, 1973.
  • Arnaldo Bruschi: Bramante, 1977, isbn 0-500-34065-x

Faktaboks

Donato Bramante

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg