Døden spiller sjakk, veggmaleri i teknikken al secco, utført av Albertus Pictor på 1480-tallet, Täby kirke, Täby kyrkby.
.
Lisens: Public Domain
Utsmykning av vestveggen (utsnitt) i Oslo rådhus, sentralhallen, utført i al secco av Alf Rolfsen (med assistenter).
Oslo byarkiv.
Lisens: CC BY SA 4.0

Al secco er en italiensk betegnelse for en type veggmaleri og tilhørende teknikk som går ut på å påføre maling på tørr mur (puss) i motsetning til freskomaleri (al fresco) hvor malingen legges på våt murpuss.

Faktaboks

Uttale
al sˈecco
Etymologi
italiensk ‘på det tørre’

Pigmenter og bindemidler

I teknikken al secco er malingens pigmenter blandet i et bindemiddel, vanligvis tempera eller kasein, men også kalkvann (som krever noe fuktet murpuss).

Egenskaper

Et veggmaleri utført al secco får en matt overflate. Malingslaget blir liggende ytterst på veggens flate og forbinder seg ikke kjemisk med murpussen, som er tilfellet i fresker utført på våt mur.

Bruk og historikk

Teknikken al secco var vanlig i antikken. I middelalderen og renessansen var al secco en mye benyttet teknikk i utsmykning av murvegger og tak.

I renessansen brukte man dessuten teknikken al secco til å utføre detaljer i fresker på våt mur (som var tørket).

Men sekundær påføring av maling i teknikken al secco kan over lang tid medføre at fargelaget blir ustabilt og flasser av.

Teknikken al secco er fremdeles et aktuelt alternativ i utsmykning av murvegger.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Mayer, Ralph (1970). The Artist's Handbook of Materials and Tenchniques. New York: Viking Press

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg