Entrelacs. Irsk båndornamentikk på gravkors i stein fra Aberlamo.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Entrelacs er et ornament dannet av slyngede bånd som skal gi inntrykk av å være flettet sammen. Det har sin opprinnelse i to-båndsfletningen, som iallfall så tidlig som i bronsealderen ble benyttet til dekorasjon. I gresk og tidlig romersk kunst benyttet man entrelac vesentlig til bordmotiver dannet av to-, tre- og fire-båndsfletninger. I senromersk tid derimot ble entrelac anvendt friere og hyppigere og fikk stor innflytelse på vesteuropeisk ornamentikk.

Faktaboks

Uttale
ãtrəlˈa
Etymologi
fransk, ‘bånd, snøre’

Ornamentet var således allerede tidlig på 500-tallet en vesentlig bestanddel av den båndformede dyreornamentikk hos germanerne; og på 600-tallet ble knuter et av de viktigste kjennemerker for båndornamentikken hos langobardene i Italia og hos nordboene, men især i den irske kunst, hvor den ble rikelig anvendt og gjenstand for virtuos behandling.

I vikingtiden finner man i den såkalte «ringkjede» prøve på en ornamentikk som har sitt utgangspunkt i spaltede bånd. Mens entrelac-motivene nådde en rik blomstring i den islamske kunst, førte senmiddelalderen ikke til noen fornyelse. Under renessansen derimot utfoldet de seg på nytt med tilsig av motiver fra islamsk kunst, særlig i Spania. En fortsettelse fikk man blant annet i den såkalte Berains stil med de «brukne bånd». Ornamentet finnes også i kinesisk og japansk kunst; også andre steder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg