lasur

Hensikten med denne teknikken er å skape fargemessig dybde. Den underliggende fargen skinner igjennom lasuren. De to lagene blir optisk, men ikke fysisk blandet. Det underliggende laget med farge definerer de fremstilte gjenstandenes form og grad av lyshet. Lasuren virker bestemmende inn på den endelige fargen. En gul lasur som blir lagt over en blålig, gir et grønt resultat.

Det er lasurens gjennomsiktighet som gjør det mulig for de underliggende fargene å bidra til den optiske virkningen. Derfor er det bare laserende farger, det vil si pigmenter som kan danne gjennomskinnelige lasurer når de blir kombinert med tørrende oljer, som egner seg. Det gjelder for eksempel fargelakker og ultramarin.

I prinsippet kan man arbeide med lasurer i mange slags teknikker og malemedier, inklusive tempera, men oljemaling er det mediet som egner seg best.

Den tidkrevende praksis med å bygge opp et oljemaleri lag for lag var vanlig fra 1400-tallet og frem til 1800-tallet. Med kommersiell produksjon av farger på tuber fant malerne et alternativ i teknikken alla prima. I annen halvdel av 1800-tallet ble det akademiske utdanningssystemet for kunstnere lagt om, og teknikken med oljebaserte lasurer tapte oppslutning.

• Jan Vermeer van Delft
• krapplakk
• lasering
• sinober
• skumring

• Eastlake, Charles C. (2001). Methods and Materials of the Great Schools and Masters. Mineola, New York: Dover Publications
• Kirby, Jo (2011). A closer Look. Techniques of Painting. London: National Gallery Company