Forherligelsen av familien Barbaro, plafondmaleri som opprinnelig dekorerte et tak i Palazzo Barbaro ved Canal Grande, Venezia, olje på lerret, uregelmessig oval 243,8x466,7 cm., malt av Giovanni Battista Tiepolo i cirka 1750. Motivet er en hyllest som er konkretisert i figurer som er omgitt av allegorier som løven, trumpetspiller, olivengren, overflødighetshorn, slange og statuett av Minerva.
Metropolitan Museum of Art, New York, Public Domain.

Fugleværelset, Det kongelige slott, Oslo, utført av Johannes Flintoe i 1843. Vegg- og takutsmykningen gir betrakteren en opplevelse av å stå i et lysthus eller pergola med utsikt til et omgivende og sammenhengende landskap på alle sider og mot himmelen. Humleranker og småfugler øker illusjonen av å befinne seg ute.

/Det kongelige hoff, Oslo.

Plafondmaleri er en eldre betegnelse for et figurativt eller dekorativt maleri i et innertak, som enten består av enkeltstående bilder malt på lerret eller plate, som er montert i ramme hver for seg, eller som er utført som ett sammenhengende maleri eller freske.

Faktaboks

Uttale
plafˈɔ-, norsk utt. plafˈåŋ-
Etymologi
av fransk ‘tak’

Takformer og perspektiv

Et plafondmaleri kan bli utført på et flatt innertak, den franske betegnelsen plafond betyr flatt tak, men tak med større eller mindre krumning forekommer.

Plafondmaleriet kan bli malt i taket uten at det blir tatt hensyn til avstanden til betrakter eller motivets orientering i forhold til betrakterens synsvinkel eller rommets egenart. I andre plafondmalerier er motivets perspektiv konstruert slik at betrakteren blir inkludert og aktivert.

Plafondmaleri i Norge

Plafondmaleri, olje på lerret, Opéra Garnier (Palais Garnier), Paris, utført av Roland Bierge på grunnlag av Marc Chagalls utkast i 1964. Motivet dreier seg om sentrale komponister og deres musikkverk som utgjør viktige deler av operaens repertoar .
Public Domain.

Fugleværelset i Det kongelige slott i Oslo har sitt navn etter utsmykningens art, som består av en malt pergola som i taket åpner seg mot en blå himmel hvor en ørn svever majestetisk mellom lette skyer. Fugleværelsets veggutsmykning og plafondmaleri ble sluttført av Johannes Flintoe i 1843.

I taket i Nationaltheatrets salong utførte Eivind Nielsen i 1899 en allegorisk fremstilling, nærmere bestemt «Apollon som hylles av sannheten».

I mellomkrigstiden og i de første årene etter andre verdenskrig ble flere offentlige bygninger smykket med plafondmalerier i freskoteknikk. Kunstnerne var medlemmer av den grupperingen man kaller freskobrødrene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Askeland, Jan (1965). Freskoepoken. Studier i profant norsk monumentalmaleri 1918-1950. Oslo: Gyldendal
  • Eldal, Jens Christian (2015). "Fugleværelset på Slottet – Norsk nasjonalromantikk i europeisk lys". Kunst og Kultur, nr. 4, s. 220-232
  • Nergaard, Trygve (1992). "Eivind Nielsens plafondmaleri i Nationaltheatrets salong". Kunst og Kultur, nr. 3, s. 168-181
  • Schulz, Juergen (1968). Venetian painted Ceilings of the Renaissance. Berkeley: University of California Press

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg