Abba er et arameisk ord som brukes i bønner i Det nye testamentet som en uvanlig enkel tiltale til Gud, hver gang med den greske oversettelse tilføyd. «Abba» står i kapittel 14, vers 36 i Markusevangeliet, i kapittel 8, vers 15 i Romerbrevet, og i kapittel 4, vers 6 i Galaterbrevet. Denne formen for tiltale går tilbake på Jesus selv, og ordet ble bevart som en liturgisk reminisens i menigheter som talte andre språk.

Faktaboks

Etymologi
arameisk ‘far’

Den latinske formen abbas er opprinnelsen til fransk abbé, norsk abbed. I jødisk tradisjon er abba brukt som ærestittel for flere av de tidlige talmudrabbinere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg