Einar Kárason er en islandsk forfatter.
Han debuterte i 1979 med diktsamlingen Loftræsting (Ventilasjon). Trilogien Þar sem djöflaeyjan rís (1983, Djeveløya), Gulleyjan (1985, Gulløya) og Fyrirheitna landið (1989, Det forjettede land) skildrer et fargerikt familieliv i en brakkeby i Reykjavík etter andre verdenskrig med forlengelse til Amerika. Bøkene er blant de største kritiker- og publikumssuksessene i moderne islandsk litteratur. En stor suksess ble også filmatiseringen av de to første bindene (1996).
Romanene Heimskra manna ráð (1992, Dumme menns gode råd) og Kvikasilfur (1994, Kvikksølv) er også fargerike familie- og Reykjavík-skildringer. I romanen Norðurljós (1998) legges handlingen til 1700-tallet, mens Óvinafagnaður (2002, Uvennefagnad) fører leseren tilbake til det dramatiske 1200-tallet på Island. Stormur (2003, Storm) er en fargerik samtidsroman.
Einar Kárason er først og fremst en storartet forteller, og uten moralisering lar han intet menneskelig være sine personer fremmed. Han har også skrevet noveller og filmmanuskripter.
I flere år var han formann i Islands forfatterforening. Han er blitt oversatt til norsk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.