Faktaboks

Rolf Wickstrøm

Rolf Evald Johan Wickstrøm

Født
9. desember 1912, Kristiania (nå Oslo)
Død
10. september 1941, Østre Aker (nå Oslo)
Gravlagt
14. juli 1945
Begravelsessted
Æreslunden på Vår Frelsers gravlund
Virke
Industriarbeider og faglig tillitsvalgt
Familie

Foreldre: Platearbeider Johan Albert Wickstrøm (1886–1926) og fabrikkarbeider Mina Fredrikke Hansen (1882–1970).

Gift 26.3.1938 med Signe Elvira Hovind (1.8.1913–27.7.1996), datter av tredreiermester Gunder Hovind (1876–1925) og Karen Emilie Sørensen (1876–1966).

Rolf Wickstrøm
Av /NTB.

Rolf Wickstrøm var en norsk fagforeningsleder, som under andre verdenskrig ble dømt til døden og henrettet av den tyske okkupasjonsmakten. Anledningen var den såkalte «melkestreiken» og den påfølgende unntakstilstanden som okkupasjonsmakten erklærte 10. september 1941. Flere hundre personer fra fagbevegelsen ble arrestert. Til tross for at Wickstrøm prøvde å stanse streiken, ble han stemplet som «oppvigler». Han og LOs juridiske rådgiver, advokat Viggo Hansteen, ble stilt for tysk standrett og skutt.

Disse rent politiske henrettelsene gjorde et voldsomt inntrykk fordi de så fullstendig avdekket det nazistiske regimets inhumane karakter. Med drapene på Wickstrøm og Hansteen forsvant de siste restene av de gjenværende forestillingene om en folkerettslig og sivilisatorisk opptreden fra den tyske okkupasjonsmakten.

Bakgrunn

Wickstrøm vokste opp i en arbeiderfamilie på 7 personer som delte en leilighet på ett rom og kjøkken på Tøyen i Oslo. Etter folkeskolen var han, som mange av sine jevnaldrende, stort sett arbeidsløs i en årrekke. Først med de bedre tidene kom han i 1935 inn på et kurs i elektrisk sveising og ble straks etter ansatt som sveiser på den raskt ekspanderende Skabo Jernbanevognfabrikk.

I 1940 ble Wickstrøm valgt til klubbformann på Skabo, og han ble gjenvalgt i 1941. Han var en lovlydig tillitsvalgt, som virket dempende på de mer pågående arbeiderne. Ikke desto mindre havnet han i stadige tvister med direktøren ved Skabo, Birger Mørk, som var beryktet blant Oslos jernarbeidere som en representant for en gammeldags, paternalistisk og fagforeningsfiendtlig arbeidsgivertradisjon.

Andre verdenskrig

Rolf Wickstrøms dødsannonse i den svenske avisa Socialdemokraten
Rolf Wickstrøms dødsannonse i den svenske Socialdemokraten utgitt i Göteborg i 1941.

Norge ble angrepet av Tyskland 9. april 1940, og Nasjonal Samling (NS) dannet kort tid etter en regjering ved statskupp. NS-myndighetene og de tyske okkupantene bestemte at første mai 1941 skulle være vanlig arbeidsdag i Norge. Men i Oslo måtte flere bedrifter, blant andre Skabo, stanse klokka 12 fordi arbeiderne bare hadde gått hjem. Tidlig på dagen hadde også Wickstrøm, i strid med direktør Mørks formaninger, forlatt bedriften for å være med på et møte av tillitsvalgte, i den hensikt å stanse aksjonen som var under utvikling. Til politiet forklarte Mørk imidlertid at Wickstrøm med sin opptreden hadde inspirert resten av arbeiderne til å gå hjem. Dermed ble Wickstrøm, sammen med 16 andre arbeidere, arrestert og sittende fengslet på Møllergata 19 frem til 26. mai.

3.–6. september 1941 var øverste sjef for Adolf Hitlers sikkerhetspoliti (Sipo), Reinhard Heydrich, på besøk hos den tyske Reichskommissar Josef Terboven, i Oslo. Sammen forberedte de et knusende slag mot fagbevegelsen, som tyskerne anså som sin farligste og best organiserte motstander i Norge.

Melkestreiken

Da de daglige melkeleveransene til arbeidsplassene i Oslo samtidig begynte å svikte, brøt det spontant ut en melkestreik, som i løpet av 8.–9. september omfattet 25 000 arbeidere, også arbeiderne på Skabo. Den faglige sentralledelsen skjønte at aksjonen kunne føre til en katastrofe, og gjorde, sammen med lokale tillitsvalgte som Wickstrøm, alt for å stanse den, noe Terboven var klar over. Terboven brukte imidlertid streiken som påskudd til å slå til mot fagorganisasjonen. Tidlig på morgenen 10. september kunngjorde han sivil unntakstilstand og arresterte flere hundre, for det meste tillitsvalgte i arbeiderbevegelsen.

Rolf Wickstrøm ble arrestert alt på ettermiddagen 9. september. I to avhør på Victoria terrasse, der Mørks rapport fra Skabo 1. mai lå på bordet, ble Wickstrøm kalt «den store oppvigleren». Den lite fordelaktige og tendensiøse forklaringen fra Wickstrøms arbeidsgiver viste seg å bli svært skjebnesvanger.

Han fikk også vite at hvis han ville si at melkestreiken var organisert ovenfra, skulle han få slippe fri. Men han holdt fast ved at aksjonen hadde oppstått spontant nedenfra.

Henrettet

Begravelsen til Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm 14. juli 1945. Gravfølget i Henrik Ibsens gate (Hammersborggata)

Utpå dagen 10. september ble Wickstrøm av en tysk standrett dømt til døden sammen med LOs reelle leder, juristen Viggo Hansteen, og tre andre faglige ledere – LOs nestleder Ludvik Buland, formannen i Jern og Metall (Fellesforbundet) Josef Larsson og fagforeningslederen Harry Vestli. De tre sistnevnte ble benådet, mens Wickstrøm og Hansteen ble kjørt til Oslo østre Skytterlags bane på Årvoll, der de kl. 17.38 ble henrettet ved skyting.

Mens Hansteen ble drept på grunn av sin stilling som en av landets viktigste motstandsledere, falt Wickstrøm som et offer for Terbovens forsøk på å terrorisere befolkningen til lydighet.

Etter krigen ble Hansteen og Wickstrøm gravlagt i ÆreslundenVår Frelsers gravlund, der det i 1949 ble avduket et minnesmerke over dem. Et minnesmerke er også reist på henrettelsesstedet. I 1945 ble to deler av Store Ringvei i daværende Vestre Aker oppkalt etter Hansteen og Wickstrøm.

Avbildninger

  • Portrettrelieff (hode, bronse) av Nic Schiøll, 1949; på Wickstrøms grav på Vår Frelsers gravlund; det samme i dobbeltportrett (sammen med Viggo Hansteen), 1949; på bauta ved Oslo østre Skytterlags skytebane, Årvollveien, Oslo
  • Billedteppe Freiheit av Hannah Ryggen, 1941

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Berntsen, Harald: To liv – én skjebne : Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, 1995
  • Berntsen, Harald: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Haukaas, K.: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 19, 1979

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg