Daniel François Esprit Auber

Går man igjennom Aubers verkfortegnelse, finner man flere verker enn bare operaer. Forholdet er imidlertid at han ble mest kjent for sine operaer. Grovt regnet skiller man i Frankrike i første halvdel av 1800-tallet mellom to typer – Grand opera og opéra-comique.

Av Aubers 10 såkalte Grand operaer ble La Muette de Portici (Den stumme fra Portici) fra 1828 den mest kjente. Grand opera eller gjennomkomponert opera som noen kaller den, utmerker seg ved et påkostet, dekorativt og spektakulært utstyr. Handlingen dreier seg som regel om en betydelig og viktig historisk begivenhet, det kreves gjerne et stort orkester, en mengde solistroller i tillegg til et stort kor og ballettinnslag i handlingen. I tillegg til Aubers Grand opera er operaer av Rossini, Meyerbeer, Wagner og Verdi typiske eksempler på Grand opera.

La Muette de Portici kom til å få en viktig rolle ved etableringen av Grand opera-genren – så som femakts-strukturen, den obligatoriske ballettsekvensen, de spektakulære scene-effektene, fremhevingen av den dramtisk-romantiske pasjonen i handlingen – alt kom til å bli stående elementer i genren under hele 1800-tallet. Av de 10 Grand operaer som Auber skrev, er de følgende tre også kjente om enn ikke like berømte som La Muette de Portici: Le Dieu et la bayadère fra 1830, Gustave IIIf ra 1833 og Le Lac des fées fra 1839.

Med operaen La Muette de Porticii 1828 opplevde Auber sitt store gjennombrudd på Den store operaen i Paris. To år senere, i 1830, fulgte Fra Diavolo, en opera som ble minst like kjent som La Muette de Portici. Men Fra Diavolo var en annen type opera, nemlig en opéra comique som er en fransk opera med talt dialog. Forskjellen til Grand opera var imidlertid ikke bare at opéra comique hadde talt dialog, handlingen var helt annerledes. Borte var den tunge historiske handlingen og det enorme utstyret. Opéra comique hade en langt lettere og enklere handling, ofte preget av romantikk eller lettere intriger. Fremfor alt var musikken helt annerledes. Auber skapte nå musikk som var gjennomført elegant, lettfattelig, til tider vittig og spøkefull, men samtidig kultivert. Fremfor alt la Auber vekt på å komponere sprudlende og livfulle ouverturer.

Samarbeidet med librettisten Eugène Scribe (1791–1861) – tidens mest kjente librettoforfatter – var uten tvil av betydning for Aubers renommé. Scribe er blitt kjent for sine gjennomarbeided teaterstykker – stykker der handlingen er klar og tydelig, med gjennomførte og smarte problemløsninger med en uanstrengt, morsom og spøkefull dialog. Scribes tekster passet Aubers musikk som hånd i hanske. De møttes første gang i 1823 og i Frankrike har man sammenlignet samarbeidet mellom Auber og Scribe med samarbeidet med Gilbert og Sullivan på slutten av 1800-tallet i England.

I tillegg komponerte Auber verk innenfor en rekke andre genre – balletter, kirkemusikk, kammermusikk, en fiolinkonsert, fire cellokonserter og en klavertrio samt orkesterverk. De fleste kirkemusikalske verk er komponert på 1850-tallet, mens de viktigste kammermusikkverkene er tidlige komposisjoner – før 1810. Det samme gjelder cellokonsertene. Hans viktigste kirke-kantater og motetter er komponert mellom 1852 og 1855.

Hans musikalske komposisjonsvirksomhet begynte tidlig selv om hans far egentlig hadde bestemt at han skulle tjene sitt brød innenfor handelsyrket med musikken kun som tidsfordriv. Men han ble gradvis kjent som komponist til enkle sanger og små syngespill i tillegg til mindre musikalske komposisjoner av forskjellig slag. Men fra da faren gikk i konkurs, fikk Auber lov til å gjøre musikken til sin levevei. Han begynte å studere med François Adrien Boieldieu (1775–1834) og i 1805, 23 år gammel, ble han elev av Luigi Cherubini.

Auber komponerte nå flere operaer som gradvis gjorde ham kjent – så som La berger e chätelaine i 1820, La neige i 1823 som gjorde ham kjent delvis i utlandet i tillegg til Le concert a la cour i 1824. Det store gjennombruddet kom med La muette de Portici som ble satt opp på Store operaen i Paris. Men Auber ville tilbake til Opéra comique og komponerte i 1830 Fra Diavolo som sammen med La muette de Portici regnes som hans aller beste verk. Av de etterfølgende operaene regnes de følgende som de betydeligste – L'am-bassadrice (1836), Le domino noir (1837), Le lac des jées (1839), Les diamants de la couronne (1841), La part du diable (1842), La siréne (1844) og Marco Spada (1852).

Allerede i 1829 ble Auber medlem av Académie des Beaux-Arts. Han overtok direktørstillingen ved Paris-konservatoriet etter Cherubini i 1842, en stilling som han mer eller mindre reformerte med en rekke forbedringer. I 1857 ble han keiserlig hoffkapellmester – uten noen gang å fungere som dirigent. To år før Auber døde, i 1869, ble hans siste opera, Le réve d'amour, oppført.

Auber komponerte 10 Grande opera og 37 Opéra comiques; de følgende regnes som de mest kjente:

• La berger e chätelaine(1820) – opéra comique
• La neige(1823) – opéra comique
• Le concert a la cour(1824) – opéra comique
• La muette de Portici (1828) – grande opera
• Fra Diavolo(1830) – opéra comique
• Le Dieu et la bayadère (1830)
• Gustave III (Le Bal Masque)(1833) – grande opera
• L'am-bassadrice (1836)– opéra comique
• Le domino noir (1837) – opéra comique
• Le lac des jées (1839)– grande opera
• Les diamants de la couronne (1841)– opéra comique
• La part du diable (1842) – opéra comique
• La siréne (1844)– opéra comique
• L’Enfant Prodigue – grande opera
• Marco Spada (1852) – opéra comique

• Klaversonate (1800)
• Variations sur un Theme de Haendel (1817)
• Variations sur un Theme de Haendel (1835)
• March Parisienne, klaver (1818)
• Piece Symphonique (1825)

• Sonate for cello og klaver (1795)
• Strykekvartett (1799)
• Klavertrio, op. 1 (1806)
• Klaverkvartett (1808)
• Trio for fløyte, fiolin og bratsj (1812)

• Fiolinkonsert (1808)
• 4 cellokonserter (1808)

• La Parisienne (fire-stemt kor med orkester)
• Agnus Dei (1854)
• Benedictus (1854)
• Gloria (blandet kor og orkester) (1854)
• Kyrie (1854)
• Hymne à Sainte-Cecili (1852)
• Noël (1852)
• Gloria (blandet kor og orkester) (1863)