Faktaboks

Andreas Hesselberg Bjercke
AndreasHesselberg Bjercke Andr. H. Bjercke
Født
2. november 1883, Kristiania
Død
30. juli 1967, Oslo
Virke
Arkitekt
Familie
Foreldre: Grosserer Alf Bjercke (1851–1933) og Amalie Christine Hesselberg (1858–1923). Gift 1) 1912 med Helga Birgitta Dahlin (1885–1916), datter av marineöverkommissarie Jakob Efraim Dahlin (1848–1932) og Gertrud Helena Lidman (1860–1932); 2) 1918 med Margit (“Maggen”) Brodtkorb (17.7.1888–?), datter av overingeniør Anton Christian Brodtkorb (1843–1906) og Mina Werring (1851–1924).

Andr. H. Bjercke og Georg Eliassen var som arkitektkompanjonger blant de toneangivende og mest produktive innen norsk arkitektur gjennom store deler av 1900-tallet.

Bjercke tok middelskoleeksamen i Kristiania 1898, og gikk deretter i murerlære til han 1901 begynte på Den kgl. norske Kunst- og Haandverksskole. I studietiden deltok han i H. M. Schirmers studieturer til Gudbrandsdalen. 1903–04 var han assistent hos arkitekt Ivar Næss i Kristiania, og reiste deretter til Stockholm for å studere på Kgl. Tekniska Högskolan under B. Lallerstedt. Etter avsluttede studier der 1906 var han i fire år arkitekt hos arkitekt Ragnar Östberg i Stockholm, hvor han deltok i prosjekteringen av Östermalms läroverk og Stadshuset. 1908 foretok han en studiereise til Tyskland og Østerrike, og 1910–11 var han på en omfattende studietur i Italia og Frankrike.

Bjercke åpnet egen privatpraksis i Kristiania 1911, og drev fra 1914 i kompaniskap med Georg Eliassen (som han hadde blitt kjent med i Stockholm), under firmanavnet Bjercke og Eliassen.

Bjercke og Eliassens store og varierte produksjon omfatter alt fra forretnings- og kontorgårder, fabrikk- og verkstedbygninger til skoler, sykehus og sykehjem, restauranter, leiegårder, villaer, hytter og reguleringsplaner. Dessuten har de tegnet en rekke interiører hvor de formgav alt fra møbler til lamper og engasjerte billedkunstnere til utsmykningsoppgaver. De var blant landets mest benyttede, anerkjente og prisbelønnede arkitekter frem til 1950-årene.

Hovedtendensen i den arkitektoniske utvikling i årene etter at Bjercke kom tilbake fra Sverige var et ønske om å skape en norsk arkitektur med forsiktig bruk av elementer fra historiske stilarter, basert på den nasjonalromantiske retningen. Eksempler på dette fra Bjercke og Eliassens hånd er Eliassens eget hus og villaen for grosserer Dobloug, begge i Oslo. I 1920-årene gjorde nyklassisismen seg gjeldene i deres bygninger, f.eks. Oslo Lysverkers administrasjonsbygning, etterfulgt i 1930-årene av funksjonalisme, som i Dronningen, Kongelig Norsk Seilforenings restaurant og klubblokaler på Bygdøy, og restauranten Sundøya ved Sundvollen.

Hovedvirksomheten deres var i og omkring Oslo, men de fikk også oppdrag andre steder i landet, bl.a. en rekke offentlige og private byggeoppgaver i Namsos i forbindelse med gjenreisingen etter den annen verdenskrig. Bygningene forteller om kvalitetsbevissthet i valg og bruk av materialer og sikker balanse mellom dekorative detaljer, flater og bygningsvolumer. Fasadene ble ofte kledd med teglstein med detaljer i marmor, granitt eller betong. Noen ganger ble fasadene forblendet med slipte steinplater, som i Norges Rederforbunds bygning (1930–34).

Bjercke og Eliassen vant premier i mange arkitektkonkurranser og mottok en rekke utmerkelser for deres arkitektur: Houens fonds diplom for fremragende arkitektur fikk de for Sjømannsskolen på Ekeberg, Sjømannsskolen i Tønsberg, Oslo Lysverkers administrasjonsbygning og Vestkantbadet, samt Rederforbundets bygning. For Møllhausens forretningsgård i Karl Johans gate og for Eliassens villa i Professor Dahls gate fikk de Sundts premie for fremragende bygninger oppført i privat regi i hovedstaden.

Andr. H. Bjercke var sterkt engasjert i arkitektorganisasjonene, bl.a. som formann i Oslo Arkitektforening 1923–26 og president i Norske Arkitekters Landsforbund 1934–38 og 1946–48. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1953.

Verker

  • Litt omkring arkitektene og håndverket, i Byggekunst 1953, s. 166–168

    Bygninger (sm.m. Georg Eliassen)

  • Oslo Sjømannsskole (nå Handelshøyskolen BI, Senter for lederutdanning), Karlsborgveien 4, Oslo, 1913–17
  • forretningsgård for Den norske Amerikalinje, Jernbanetorget 2, Oslo, 1916–19
  • forretningsgård for Møllhausen, Karl Johans gate 17, Oslo, 1919–28
  • villa for Georg Eliassen, Professor Dahls gate 46, Oslo, 1920
  • villa for Ingar Dobloug, Montebelloveien 11, Oslo, 1920–21
  • Sjømannsskolen i Tønsberg, 1921
  • Minnehallen over forliste sjømenn, Stavern, 1924–26
  • Sundøya Fjordrestaurant, Hole, 1930–31
  • kontorbygning for Norges Rederforbund, Rådhusgata 25, Oslo, 1930–34
  • Dronningen, restaurant- og klubbygning for KNS, Huk Aveny 1, Oslo, 1932
  • Oslo Lysverkers administrasjonsbygning og Vestkantbadet, Sommerrogata 1, Oslo, 1932/1956

Kilder og litteratur

  • Biografiske opplysninger fra Andr. H. Bjercke (ca. 1914) i Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren
  • HEH 1964
  • artikler i Byggekunst 1919/20–68
  • C. W. Schnitler: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • M. Krogstad (red.): Kristiania i sentrum, 1966
  • E. Cornell: Ragnar Östberg, Stockholm 1968
  • A. Mykleby: biografi (med verkliste) i NKL, bd. 1, 1982
  • C. Norberg-Schulz: “Fra nasjonalromantikk til funksjonalisme. Norsk arkitektur 1914–1950”, i Norges kunsthistorie, bd. 6, 1983