Einar Benediktsson

Einar Benediktsson var en islandsk dikter og jurist.

Einar var redaktør for Islands første dagsavis, Dagskrá, i perioden 1896–98 og var en av stifterne av den radikale politiske bevegelsen Landvarnaflokkur (1902), som kjempet for økt islandsk selvstendighet i form av personalunion med Danmark.

Etter studier i København og praksis hos sin far, sysselmannen Benedikt Sveinsson, ble Einar Benediktsson overrettssakfører i Reykjavík og senere sysselmann. Han var sterkt engasjert i å utnytte Islands naturressurser, og etter at han gikk av med pensjon i 1907, oppholdt han seg lenge i utlandet, blant annet i Norge, som forretningsmann.

Både som lyriker og samfunnsmenneske var Einar Benediktsson en av Islands mest fargerike og engasjerende personligheter. Han debuterte i 1897 med Sögur og kvæði (Fortellinger og dikt), som er preget av realisme, av sosialt engasjement på vegne av arbeiderklassen, og av nasjonal begeistring. Allerede her merkes også påvirkning fra europeisk og amerikansk nyromantikk (for eksempel Edgar Allan Poe), og han utviklet seg snart til å bli den første betydningsfulle representanten for nyromantikkens mystisk-religiøse diktning på Island. Dette er tydelig allerede i diktsamlingen Hafblik (Havblikk, 1906).

Etter hvert utviklet Einar Benediktsson en tro på overmennesket i Nietzsches ånd, og dette blandet seg med en panteistisk religiøsitet og nasjonalisme som i hans bølgende og billedrike lyrikk gir uttrykk for en overbevisning om Islands utvalgte rolle i fremtidens verden.

I alt gav Einar Bendiktsson ut fem diktsamlinger. Alle er preget av hans språklige teft, som ofte nærmer seg ordtaket i fortettet form, og av hans originale tenkning og billedskapende fantasi.

Hans oversettelse av Henrik Ibsens Peer Gynt (Pétur Gautur, 1901) regnes som et hovedverk i islandsk oversettelseslitteratur.

Einar Benediktsson ble æresdoktor ved Islands Universitet i 1934. Da han døde i 1940, fikk han statsbegravelse på Þingvellir.

Flere av Einar Benediktssons dikt er gjendiktet til norsk, for eksempel i Millom frendar (ved Hans Hylen, 1944) og Islandske gullalderdikt (ved Ivar Orgland, 1976).