Faktaboks

John Bardeen
Uttale
ba:dˈi:n
Født
21. mai 1908, Madison, USA
Død
30. januar 1991, Boston, USA
John Bardeen

John Bardeen fikk Nobelprisen i fysikk både i 1956 og i 1972.

John Bardeen
Av /※.

John Bardeen var en amerikansk fysiker som er kjent for at han, sammen med William Shockley og Walter Hauser Brattain, utviklet transistoren og for å ha gjort annen banebrytende forskning innen faststoff-fysikk. Han er den eneste som har blitt tildelt Nobelprisen i fysikk to ganger.

Bakgrunn

John Bardeen vokste opp i byen Madison i staten Wisconsin i USA. I 1929, bare 21 år gammel, fullførte han sin mastergrad i naturvitenskap (science) ved University of Wisconsin. Fra 1930 til 1933 hadde han en stilling ved Gulf Research Laboratories der han arbeidet med metoder for å trekke ut informasjon om mulige oljeforekomster fra målinger av variasjon i jordas magnetfelt og tyngdefelt.

I 1933 sa han opp denne stillingen for å utdanne seg videre innen matematikk og fysikk ved Princeton University. I 1935 fikk han stipend som «junior fellow» ved Harvard University der han var til 1938. Han fikk doktorgrad (PhD) i matematisk fysikk ved Princeton University i 1936 med en avhandling innen fagområdet faststoff-fysikk. I denne perioden arbeidet han vesentlig med metallers elektriske ledningsevne (konduktans), spesielt superledning, men også med kjernefysiske problemer. Fra 1938 til 1941 var Bardeen amanuensis ved University of Minnesota.

Sentrale forskningsbidrag

Under andre verdenskrig, fra 1941 til 1944, arbeidet Bardeen ved Naval Ordnance Laboratory i White Oak, Maryland med å utvikle metoder for å beskytte amerikanske skip og undervannsbåter mot magnetiske miner og torpedoer.

I 1946–1951 var han tilknyttet Bell Telephone Laboratories, hvor han studerte halvledere og, sammen med William Shockley og Walter Hauser Brattain, utviklet og tok i bruk de første transistorer. For dette arbeidet ble de tre forskerne sammen tildelt Nobelprisen i fysikk i 1956.

I perioden 1951–1976 var Bardeen professor ved University of Illinois. Her etablerte han to forskergrupper som arbeidet med faste stoffers fysikk og spesielt med superledning; både eksperimentelt og teoretisk.

Sammen med Leon Cooper og Robert Schrieffer utarbeidet han i 1957 en teori som gir en grunnleggende forklaring av superledning. Teorien bygger på at elektroner ved lave temperaturer kan opptre i koblede par (Cooper-par), og i denne tilstanden kan bevege seg gjennom et krystallgitter uten å møte motstand. Dette arbeidet ble belønnet med Nobelprisen i fysikk i 1972.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

F. Sanger: Chemistry 1958, Chemistry 1980 (NobelPrize.org). Hva er da forskjellen på ham og Bardeen?

svarte Odd Egil Hoprekstad

Det har du helt rett i Tor-Ivar, men nå skal det være korrekt.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg