I 1921 ble han engasjert av Bruno Walter som kapellmester ved Bayerische Staatsoper i München. Her utviklet han seg raskt, og gjorde seg blant annet bemerket med verker av favorittkomponisten Wolfgang Amadeus Mozart.
Böhm gikk videre til stillingen som musikksjef i Darmstadt 1927–1931 og deretter tilsvarende i Hamburg 1931–1934. I 1933 ledet han sin første forestilling på Wiener Staatsoper, av Tristan og Isolde av Richard Wagner.
Naziregimet fordrev musikksjef Fritz Busch fra operaen i Dresden i 1936 hvorpå Böhm overtok i stillingen frem til 1943. Det var Böhm som ledet den mye omtalte urpremieren i 1935 på Richard Strauss’ opera Die schweigsame Frau. Librettoen, basert på Ben Jonson, var skrevet av den jødiske forfatteren Stefan Zweig. Naziregimet forbød operaen etter tre forestillinger.
I Dresden ledet Böhm også urpremieren på Richard Strauss’ opera Daphne i 1938, og dette verket ble tilegnet ham. Han dirigerte også ved premierer på nye operaer av Heinrich Sutermeister.
I 1938 dirigerte Böhm for første gang ved Festspillene i Salzburg, ved en oppsetning av Don Giovanni av Wolfgang Amadeus Mozart. En av hans siste oppgaver, før naziregimet erklærte «den totale krig», var oppførelsen av Richard Strauss’ opera Ariadne på Naxos på Wiener Staatsoper på komponistens 80-årsdag 11. juni 1944.
Böhm skal ha støttet nazismen i ord og gjerning ved flere anledninger, men han meldte seg ikke inn i partiet NSDAP. I likhet med en rekke andre tyske dirigenter fikk han yrkesforbud i to år etter krigens slutt, men fikk så komme tilbake til dirigentgjerningen.
Böhm gjestet ved La Scala-operaen fra 1948, blant annet med operaer av Wolfgang Amadeus Mozart. Han var fast gjestedirigent ved Teatro Colon i Buenos Aires 1950–1953, hvor han blant annet ledet operaer av Richard Wagner og den første oppførelsen i Sør-Amerika av Wozzeck av Alban Berg.
Böhm var 1954–1956 sjef for Wiener Staatsoper mens gjenoppbyggingen av operahuset etter bombingen under andre verdenskrig ble avsluttet. Han ble en av de sentrale gjestedirigentene for Wienerfilharmonien, hvor han fikk en honorær tittel. I 1964 fikk han den honorære tittelen av generalsmusikkdirektør av Østerrike.
Fra 1957 til 1978 ledet Böhm forestillinger på Metropolitan-operaen i New York. Her ble han populær og kom til å lede over 250 forestillinger. I 1959 dirigerte han forestillingen av Tristan og Isolde som var Birgit Nilssons debut på Metropolitan, og han ledet også forestillinger med Aase Nordmo Løvberg og Ingrid Bjoner. Han dirigerte Metropolitans første forestillinger av Wozzeck av Alban Berg og av Ariadne på Naxos og Die Frau ohne Schatten av Richard Strauss.
Böhm var i noen år en sentral dirigent ved Festspillene i Bayreuth i 1960. Han ledet først Tristan og Isolde fra 1962 og siden Der Ring des Nibelungen 1965–1967.
Böhm ble fast gjestedirigent ved London Symfoniorkester fra 1973. Her fikk han ærestittelen LSO President. Han ledet forestillinger av Wolfgang Amadeus Mozarts Figaros bryllup og Così fan tutte på Covent Garden-operaen i henholdsvis 1977 og 1979.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.