Som høyesterettsjustitiarius deltok han etter 9. april 1940 i forhandlingene med tyskerne som førte til at Administrasjonsrådet ble dannet, men i protest mot tyske og nazistiske overgrep nedla han sitt verv i spissen for Høyesterett i desember 1940, en handling som virket inn på hele den norske motstandsviljen. I januar 1941 nedla han også sitt verv som formann i Arbeidsretten. Han tok imidlertid opp igjen sine verv umiddelbart etter frigjøringen i 1945.
Bergs sentrale posisjon som leder for det avgåtte høyesterettskollegiet ble viktig i arbeidet med å utvikle et lederskap for den norske hjemmefronten. Fra 1941 tilhørte han den sivile ledergruppen Kretsen. Av den norske regjeringen i London ble Berg allerede fra 1942 ansett som leder for den sivile hjemmefronten. Berg hadde imidlertid ingen sentral rolle innenfor denne ledergruppen før i juni 1943. Da opplyste imidlertid regjeringen, som ønsket å innlede et nærmere samarbeid om det sivile beredskapsarbeidet for frigjøringen, at den betraktet Berg som leder for hjemmefrontens sivile organisasjon. Men det var først da Hjemmefrontens ledelse (HL) fikk sin endelige sentraliserte og formaliserte form – ved årsskiftet 1944/1945, at Berg i realiteten ble tildelt posisjonen som hjemmefrontens øverste leder.
I midten av juni 1945, en drøy måned etter frigjøringen, gjorde Berg et forsøk på å danne en ny samlingsregjering, men ga opp da han ikke fikk tilstrekkelig støtte for sitt statsministerkandidatur i Stortinget.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.