Frede Castberg var en norsk jurist, sønn av Johan Castberg. Han ble dr. juris i 1921. Castberg var konsulent i Utenriksdepartementet fra 1925, professor i 1928–1963 og rektor ved Universitetet i Oslo i 1952–1958. Han var president for kuratoriet i Folkerettsakademiet i Haag i 1962–1976.
Castbergs forfatterskap dekker vide områder av rettsvitenskapen, særlig forfatningsrett, forvaltningsrett og rettsfilosofi. Castberg markerte seg også som folkerettsteoretiker og ved praktisk deltagelse på Norges vegne i internasjonale forhandlinger og organisasjoner m.m. I rettsfilosofien var hans innsats preget av et ideologisk livssyn, forankret i troen på objektive normer.
Castberg forente sitt idégrunnlag med en praktisk realitetssans som kom klart til syne både i hans forfatterskap og for eksempel i hans arbeid for å sikre de andre samfunnsvitenskapene den plass de fortjener ved siden av den mer tradisjonelle juridiske teori. Han stod bak innføringen av statsvitenskap som fag ved Universitetet i Oslo.
Blant hans bøker er: Norges statsforfatning (2 bd., 1933), Folkerett (1937), Rettsfilosofiske grunnspørsmål (1939, eng. utg. 1957), Norge under okkupasjonen; rettslige utredninger 1940–1943 (1945), Freedom of Speech in the West (1960), La philosophie de droit (1970), Den europeiske konvensjon om menneskerettighetene (1971), Minner om politikk og vitenskap fra årene 1900–1970 (1971), Rett og revolusjon i Norge (1973).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.