I april 2015 kunngjorde Clinton at hun ønsket å bli nominert som demokratenes kandidat ved presidentvalget i 2016, og denne gangen nådde hun frem.
Hun møtte likevel hardere motstand enn forventet fra senator Bernie Sanders i flere delstater, og som i 2008 slet hun med å mobilisere unge velgere og venstresiden i sitt parti. Der var mange kritiske til hennes nettverk i finanskretser og støtte til Irak-krigen i 2003.
Clinton gikk høsten 2016 til valg på et program som tok opp i seg elementer fra Sanders' kjernesaker, samtidig som hun vektla sin erfaring og kompetanse og kontrasten til den politisk uerfarne motkandidaten Donald Trump.
I valgkampen ble hun stadig satt under press av anklager om uredelighet og maktspill, ofte med tiden som førstedame som bakteppe. Etterforskningen av den private e-postserveren hun fikk installert hjemme i tiden som utenriksminister ble en særlig belastning, sammen med anklager om samrøre i håndteringen av Clinton-familiens veldedige stiftelse. Meningsmålinger tydet på at inntrykket av uredelighet festet seg hos mange velgere.
Clinton har over tid vært regnet som sentrumsorientert i utenrikspolitikken og i økonomiske spørsmål. Hun har også markert seg med et særlig engasjement for kvinners rettigheter og barns skole- og helsestell.
I mars 2019 sa Clinton at hun ikke kom til å stille som kandidat ved presidentvalget i 2020 eller til verv i hjemstaten New York.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.