Caspari debuterte i 1880 med Polemiske Sonetter, fulgt av Tidsbilleder (1883) og Lyrik og Satire (1887). Med Digte af Peer Gynt (1891) viker det polemiske for det lyriske. I denne og senere samlinger, for eksempel Norsk Høifjeld (1898) og Vintereventyr (1901), ligger vekten på naturskildringer, som i formen følger tradisjonen fra Johan Sebastian Welhaven. Et utvalg Høifjeldsdigte kom 1913. Senere diktutgivelser er blant annet Tidsskifte (1921) og det episke diktet Gaute den fredløse (1934).
Han utgav også flere reiseskildringer; Fra fjeld og fremmed land (1909), Fra bygdevei og sætersti, (1926), Myrmalm (1932) og Fra Rauma til Rhinen (1933). Skildringer fra fjellet i Høifjeld og fjeldfolk (1927) og Av Jotunheimens saga (1942). Hans kjærlighet til norsk natur kommer også til uttrykk i romanen Vildren (1905) og i den litteraturhistoriske studien Norsk naturfølelse i det 19. aarhundrede (1917). Erindringene Fra mine unge år kom i 1929.
Caspari var overlærer (lektor) ved Oslo katedralskole i 1890–1923, og litteraturanmelder og medarbeider i Aftenposten i 1910–1931.
Han var sønn av Carl Paul Caspari.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.