Antal Doráti

Antal Doráti vokste opp i Budapest med en far som var fiolinist i Budapest Filharmoniske Orkester og en mor som var klaverlærer.

Han studerte ved Liszt-akademiet i Budapest hvor han lærte komposisjon av Zoltán Kodály og Leo Weiner, og piano av Béla Bartók. Han kom siden til å fremme Bartóks musikk i mange sammenhenger.

Doráti debuterte som dirigent på operaen i Budapest i 1924. Han var da 18 år gammel og en av de yngste dirigentene som har vært fast ansatt ved noe operahus. Her ledet han forestillinger til 1928.

Fra 1928 til 1929 hadde Doráti en læretid som assistentdirigent hos Fritz Busch ved operaen i Dresden. Han var i årene 1929–1933 engasjert som dirigent ved operaen i Münster.

Doráti var dirigent for Ballets Russes i Paris i 1934–1941. Det ble en fremgangsrik tid hvor han blant annet ledet dette dansekompaniet på turné til Australia i 1938. De siste årene hadde han tittel av musikksjef.

Doráti gjorde sin USA-debut som dirigent for National Symphony Orchestra i Washington D.C. i 1937. Han flyttet til USA i 1940 og var musikksjef for American Ballet Theatre i New York i 1941–1944.

Doráti var sjefdirigent for Dallas Symphony Orchestra i 1945–1949. Han var deretter sjefdirigent ved Minneapolis Symphony Orchestra i 1949–1960. Her gjorde han mye for å løfte orkesteret frem, blant annet gjennom plateinnspillinger. Fast pianist ved orkesteret i denne tiden var Eva Knardahl.

Doráti var sjefdirigent for BBC Symphony Orchestra i London i 1963–1966 og ledet dem ofte i musikk fra 1900-tallet. Doráti gjestet Oslo-Filharmonien (daværende Filharmonisk Selskaps Orkester) i februar 1964. På programmet stod symfoni nr. 5 av William Boyce, symfoni nr. 4 av Johannes Brahms og klaverkonsert nr. 17 av Wolfgang Amadeus Mozart med Robert Riefling som solist.

Doráti gjestet Kungliga Filharmoniska Orkestern ved en konsert i 1953 og ble fast gjestedirigent fra 1964. Han var sjefdirigent i 1966–1974 i en viktig periode for orkesteret. Doráti ledet dem i musikk av wienerklassikerne og annet kjernerepertoar, foruten en rekke verker fra 1900-tallet, blant annet av Bela Bartók. Han engasjerte seg i svensk musikkliv og ledet ofte fremførelser av musikk av svenske komponister, som Karl-Birger Blomdahl, Hilding Rosenberg og Sven-Erik Bäck. Han ledet urfremførelsene av Allan Petterssons symfonier nr. 7 (1968), nr. 8 (1972) og nr. 10 (1973).

Doráti var i 1970–1977 kunstnerisk leder for National Symphony Orchestra i Washington D.C. og ledet blant annet orkesteret ved innvielsen av konsertsalen i John F. Kennedy Center for the Performing Arts i 1971.

Doráti var i 1975–1978 sjefdirigent for Royal Philharmonic Orchestra i London og i 1977–1981 musikalsk leder for Detroit Symphony Orchestra. Fra 1981 hadde Doráti honorære dirigentstillinger ved både Royal Philharmonic Orchestra, Kungliga Filharmoniska Orkestern i Stockholm og Detroit Symphony Orchestra.

Doráti virket også som pedagog. Han ledet mesterklasser i direksjon, blant annet ved Royal College of Music i London og ved Festspillene i Salzburg, foruten i Budapest og ved sommerskolen i Dartington i Devon.

Doráti var også virksom som komponist og oppførte jevnlig egne verker med orkestrene han ledet.

Blant verkene for orkester bør nevnes de to symfoniene (1960 og 1986), en klaverkonsert (1975), en cellokonsert (1976) og Seven Pieces for Orchestra (1971). En kantate, The Way of the Cross, ble uroppført 1957.

Antal Dorátis om lag 600 plateinnspillinger, hvorav flere er prisbelønte, har bidratt til å gjøre ham til et kjent navn.

Doráti gjorde en omfattende innsats for Joseph Haydn. Med Philharmonia Hungarica, et orkester satt sammen av ungarske musikere i eksil, spilte han inn samtlige av Haydns 107 symfonier. Med Lausanne Kammerorkester spilte Doráti inn åtte Haydn-operaer og bidro dermed vesentlig til å sette søkelyset på disse sjeldent fremførte verkene.

For det amerikanske plateselskapet Mercury gjorde han bemerkede innspillinger av musikk av Ludwig van Beethoven, Béla Bartók og Zoltán Kodály foruten russisk og tsjekkisk musikk.

• dirigent
• kunstmusikk