Faktaboks

Knut Fægri
Født
17. juli 1909, Bergen
Død
10. desember 2001, Bergen
Virke
Botaniker
Familie

Foreldre: Major Ole A. Fægri (1875–1962) og Gudrun Stoltz (1881–1940).

Gift 1941 med museumsbestyrer Nancy Meyer (6.5.1912–19.5.2007), datter av mølleeier Arnold Meyer (1875–1940) og Alice Ennerson (1886–1975). Søstersønn av Elise Dethloff (1872–1931) og Gerhard Stoltz (1874–1962; se NBL1, bd. 15); (halv-)brorsønn av Jørgen Brunchorst (1862–1917).

Knut Fægri

Foto fra 1970-årene. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Knut Fægri
Av /NTB Scanpix ※.

Knut Fægri var en av de mest markante og internasjonalt anerkjente norske botanikere på 1900-tallet. Knut Fægri var professor i botanikk ved Bergen Museum og ved Universitetet i Bergen og styrer av avdelingen for systematisk botanikk. Han hadde pollenanalyse som sitt viktigste spesialområde.

Bakgrunn

Knut Fægri vokste opp i Sandviken i Bergen. Morfaren drev en tid handel med planteskoleartikler fra Nederland og plantet usolgt vare ut i hagen i daværende Frydenlundsveien; Fægri hevdet at han startet sine botanikkstudier i den hjemlige hage i treårsalderen. Han gjorde skolegangen unna raskt og tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1926. Etter det startet han formelle studier ved Bergen Museum under lærere som hadde eksamensrett ved universitetet i Oslo, blant annet var dette Rolf Nordhagen.

Karriære

Fægri ble cand.mag. med fagene botanikk, kjemi og paleontologi 1933. Allerede året etter forsvarte han sin doktoravhandling Über die Längenvariationen einiger Gletscher des Jostedalsbre und die dadurch bedingten Pflanzensukzessionen. Emnet ligger i grenselandet mellom botanikk, geologi og glasiologi. Med dette arbeidet la han også grunnlaget for en ny metode, lichenometri som er aldersbestemmelse av morener ved hjelp av måling av skorpelav, som er de første organismene som etablerer seg på stein etter en breavsmelting.

Fægri ble i en alder av 25 år Norges yngste dr.philos. Han var stipendiat ved Bergens Museum og ved Chr. Michelsens Institutt inntil han 1945 ble utnevnt til professor i systematisk botanikk og plantegeografi ved Bergens Museum, fra 1948 en del av Universitetet i Bergen. Han var dekanus ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet der i perioden 1959–65 og universitetets prorektor fra 1961 til 1965. Fra 1975 og frem til han nådde den lovpålagte pensjonsalder i 1979 kombinerte Fægri professoratet med vitenskapelige ledelse av Arboretet på Milde. Sin faglige virksomhet – vitenskapelig og populærvitenskapelig – fortsatte han livet ut.

Fagområder

Knut Fægri hadde en svært allsidig vitenskapelig produksjon. Foruten systematiske, morfologiske, pollineringsbiologiske og plantegeografiske arbeider, leverte han en rekke arbeider over sine undersøkelser i senkvartære avleiringer på Vestlandet med nær tilknytning til arkeologi og historie.

Pollenanalyse

Under veiledning av Lennart von Post i Stockholm i 1930-årene lærte Fægri seg teknikkene i pollenanalyse og introduserte dem i Norge. Han fant imidlertid ut at pollenanalysen ikke var ferdig utviklet og formidlet, og sammen med sin danske kollega Johs. Iversen skrev han det internasjonale standardverket Textbook of pollen analysis. Pollenets forflytter seg før det avsettes i myr og vann: Det må bringes fra plantenes pollenknapper til arr hos individer av samme art. Dette behandlet Fægri i sitt andre internasjonale standardverk, The principles of pollination ecology som kom ut i 1966, skrevet sammen med hans nederlandske kollega, L. van der Pijl.

Historisk plantegeografi og utviklingen av skandinavisk vegetasjon fra istid til jordbruk var Fægris faglige hovedinteresse. Etter studiene av vegetasjonsutviklingen ved Jostedalens brefront fortsatte han tilsvarende analyser på Jæren og på Bømlo. Fægri benyttet seg av pollenanalyser for å studere tidligere vegetasjon i et område. Han ved hjelp av disse si hvor lenge det var åpent postglasialt lende, når trærne kom inn, hvilke de var og når de eventuelt forsvant, når og hvor lenge det var varme og tørre perioder, og når de var kjølige og fuktige, og når jordbruket kom til Vestlandet. Disse arbeidene kom derfor også til å få stor betydning for arkeologi og menneskets historie.

Floraatlas og systematikk

Knut Fægri tok hovedansvaret for å publisere det norske floraatlaset, Maps of distribution of Norwegian vascular plants, om planters utbredelse og økologi i Norge. Første bind, om kystplantene, publiserte han 1960. Senere redigerte han bindet om de sørøstlige og varmekjære plantene. Han publiserte også vitenskapelige arbeider innen høyere og lavere planters systematikk og botanisk nomenklatur.

Populærvitenskapelig formidling

Fægris internasjonale publisering var betydelig. På den hjemlige arena var popularisatoren og formidleren sentral. Han var redaktør av det populærvitenskapelige tidsskriftet Naturen i mer enn 30 år (1947–78). Det har blitt sagt at han redigerte med saft og kraft, og ideer ble fremført på en underholdende måte, i den evige kamp mot nye generasjoners uvitenhet. 1958–60 utgav han Norges Planter i to bind der botanisk informasjon kombineres med kulturhistorie og etymologi i stilsikker prosa.

Natur og kultur i finner vi også i Krydder på kjøkkenet og i verdenshistorien. Fægri ble berømt for sin kulinariske interesse og ekspertise. I Dikteren og hans blomster. Florula Wergelandiana analyserer han bruken av botaniske eksempler og symbolikk i Wergelands diktning, «i ergrelse over at vesentlige momenter i Wergelands produksjon gikk kulturhistorikerne hus forbi».

Fægris studier av hageplanter gjennom snart et århundre resulterte i et halvt dusin publikasjoner om hage- og stueplantenes kulturhistorie. Temaer fra hans lærebok i pollineringsøkologi populariserte han og levendegjorde for et norsk publikum i artikkelen Bestøvningen – plantenes seksualliv (1989). I den senere tid utdypet han planter og seksualitet på annet vis ved å skrive om fruktbarhetssymboler og elskovsmiddel (afrodisiaka).

Debattant

Fægri kastet seg ut i hete debatter i alle slags media, og han var aldri redd for å «banne i kirken», ei heller for å utlevere seg privat. I 1960-årene hadde han en opphetet diskusjon med daværende helsedirektør Karl Evang, hvor han gjorde seg til talsmann for et liberalt syn på bruk av marihuana. Han hevdet selv at i denne debatten stod fornuftsmennesket mot formyndermennesket. Ellers reklamerte han både i teori og praksis for naturisme, blant annet «uten en tråd» i svensk fjernsyn.

Fægri kjempet grunnforskningens sak og herset med forskningsråd og forskningsministre. Han var kjent som Mitraljøsen fra Botanisk institutt og kjempet for naturvern, mot vannkraftutbygging og mot utstrakt granplanting. Når det gjelder det sistnevnte, påviste han hvilken uheldig virkning granen har for det botaniske mangfoldet på Vestlandet.

Utmerkelser og verv

Knut Fægri hadde en rekke andre nasjonale og internasjonale verv i tilknytning til sitt fag. Han var blant annet generalsekretær i International Union of Biological Sciences i årene 1968–69 og president der i 1970–73. Hans internasjonale vitenskapelige posisjon er dokumentert ved en rekke hedersbevisninger og priser. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala Universitet i 1977, og hadde honorære medlemskap i en rekke akademier og vitenskapelige selskaper i Sverige, Finland, Storbritannia, USA og India. Han mottok internasjonale forskningspriser fra institusjoner i Sverige, Finland, Russland og USA. Han spilte en betydelig rolle i ledelsen av en rekke internasjonale botaniske kongresser, som finner sted hvert sjette år. Han ble tildelt Millenium Botanist Medal ved den 16. International Botanical Congress i St. Louis, USA i 1999.

Fægri var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1944 og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1969. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1980, og blant en rekke priser og æresmedlemskap mottok han NAVFs populærvitenskapelige pris (1974), Fridtjof Nansens belønning fra Det Norske Videnskaps-Akademi (1982) og Kristine Bonnevie-prisen (2000).

Les mer i Store norske leksikon

Verk

Et utvalg

  • Über die Längenvariationen einiger Gletscher des Jostedalsbre und die dadurch bedingten Pflanzensukzessionen (doktorarbeid 1934)
  • Quartärgeologische Untersuchungen im westlichen Norwegen I–II (1935–40)
  • Studies on the Pleistocene of Western Norway III–IV (1943–49)
  • Sammen med professor Johs. Iversen i København skrev han Text-Book of Modern Pollen Analysis (1950, 4. utg. 1989)
  • Sammen med L. van der Pijl, Haag, The Principles of Pollination Ecology (1966, 3. utg. 1979)
  • The Distribution of Norwegian Vascular Plants: Coast Plants (1960)
  • Dikteren og hans blomster (1988)
  • Krydder. På kjøkkenet og i verdenshistorien. (1966)
  • Maps of distribution of Norwegian vascular plants, 1960– (bd. 1 Coast plants, 1960, bd. 3 The Southeastern Element (sm.m. A. Danielsen), Bergen 1996)
  • Norges Planter. Blomster og trær i naturen, med et utvalg fra våre nabolands flora, 2 bd., 1958–60 (2. utg., 3 bd., 1970)
  • Dikteren og hans blomster. Florula Wergelandiana, 1988
  • Bestøvningen – plantenes seksualliv, i K. Fægri og R. Berg: Norges ville blomster, 1989, s. 10–13
  • Festskrift: The Scandinavian Association for Pollination Ecology honours Knut Fægri: published in honour of professor emeritus Knut Fægri in his 90th jubilee. Det Norske Videnskaps-Akademi (2000)

Litteratur

  • Hvem er hvem, diverse utgaver
  • Studenten 1926, 1951
  • A. Brinkmann d.y.: «Knut Fægri 70 år», i Naturen nr. 3/1979, s. 100–103
  • S. Morgenstjerne: «Store-Knut», i Prosa nr. 1/1995, s. 18–22
  • R. Bistrup: «Det spirer og gror i Fægris spor», i Aftenposten 1.9.1996
  • P. M. Jørgensen: «Knut Fægri – botanicus omnipotens», i Naturen nr. 3/1999, s. 165–168

Faktaboks

Knut Fægri
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036708088824

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg