Kurt Foss og Reidar Bøe
«Radiofantomene». Reidar Bøe (til venstre) og Kurt Foss ved mikrofonen.
Kurt Foss og Reidar Bøe
Av .
Kurt Foss med flere

Kurt Foss på turné med Edderkoppen Teater i Oslo i 1964. Fra venstre: Kurt Foss, Kaare Gundersen, Torhild Lindal, Rolf Just Nilsen, Carsten Byhring, Harald Karlsen og Leif Juster.

Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Kurt Foss og Reidar Bøe var en duo av to norske sangere, komponister og kabaretartister. De var blant Norges fremste underholdere og mest populære platekunstnere i 1950-årene. De var kjent både for musikalsk crazykomikk og for sine melodier til dikt. Begge kom fra Bergen.

De platedebuterte i 1947 og fikk sin debut på revyscenen i 1949. Med Erik Diesens tekster, for eksempel Bestemamma Ravn og Det ringer, det ringer, hadde de stor suksess under navnet Radiofantomene. De satte også musikk til tekster av lyrikere som Herman Wildenvey, Gunnar Reiss-Andersen og Jakob Sande. Samarbeidet med lyrikeren Arne Paasche Aasen resulterte i noen av deres mest kjente innspillinger, som Blåveispiken (1950), De nære ting (1951 og 1955) og Lakenmonogram (1958). Deres eneste album sammen var Kurt Foss og Reidar Bøe synger (1965).

Bakgrunn

Kurt Foss ble født 1. januar 1925 og døde 17. oktober 1991. Reidar Bøe ble født 7. mai 1921 og døde 9. august 1969.

Foss og Bøe gikk samtidig på Dragefjellet skole og oppdaget fort at stemmene deres stod godt til hverandre. Bøe sang melodistemmen, Foss over- og annenstemme. De var med i Kjuaguttgjengen som i årene 1938–1942 ble landskjent som Bergens Munnspillorkester, med kjenningsmelodien «Lytt til de muntre toner», og deltok på innspillinger som «Kjærlighetens melodi» og «Cowboy Jim». I 1939 debuterte de som duo i radioen og i en revyDen Nationale Scene.

Karriere

Kurt Foss og kona
Kurt Foss og kona Torhild Lindal som nygifte i 1958.
Av .

Etter andre verdenskrig ble duoen heltidsbeskjeftigelse, og de platedebuterte med Grønlandsvisa i 1947. Fra 1949 var de med i flere revyer og lanserte blant annet Arild Hagas Vi e'kje nokke, vi og Einar Schankes RoChat Noir. I den populære radioserien Ungdommens Radiomagasin dukket de opp på de underligste måter fra «et hull i kjelleren», derav betegnelsen Radiofantomene.

I årene 1949–1963 var de tilknyttet plateselskapet NERA, på etikettene Musica og RCA, og hadde også suksesser som Nordlandsnetter og Det blir atter sol og sommer i trio med Jens Book-Jenssen. Ved siden av de mange elleville innspillingene, til tekster av hovedsakelig Erik Diesen (Fantomene, Det ringer, det ringer, Bestemamma Ravn), tonesatte de mange av Arne Paasche Aasens populære dikt, som Vandringsmenn synger, De nære ting, Lakenmonogram og den største suksessen, Blåveispiken (1950), som ble solgt i utrolige 100 000 eksemplarer. Kristian Hauger skrev melodien til Tre yndige små mus.

Kurt Foss og Reidar Bøe maktet med fin melodiføring og nerve for lyrikk å tonesette smakfullt, men likevel med bred populær appell, dikt av blant annet av Herman Wildenvey og Gunnar Reiss-Andersen. Aller høyest nådde de nok med Jakob Sandes lyrikk, som Fabel, Tusselåt, Stubb, Fantefylgje, Flyttelasset, Kallen og katten, Ola Jungmann, Sjømannsvise, Da Daniel drog, Musa i orgelet, Kleppe-Marit, Den vesle jenta og folungen og Grannar. Med disse gjorde de påstanden om at nynorske tekster ikke var salgbare til løgn.

Foss og Bøe turnerte flittig land og strand rundt, og publikum satte stor pris på den ujålete og lekne sceniske formen, crazyhumoren og de iørefallende tonesettingene av betydelig, men likevel folkelig lyrikk. Som sine samtidige, Alf Prøysen og Vidar Sandbeck, foregrep de hva Dolphin-generasjonen i norsk visesang (blant annet Ole Paus, Lars Klevstrand, Kari Svendsen og Lillebjørn Nilsen) trodde at de var oppfinnere av.

I 1960-årene ble imidlertid det sofistikerte lydbildet deres oppfattet som gammeldags, og i mange år ble de først og fremst husket for Blåveispikens evige vandring i Ønskekonserten. Etter Reidar Bøes død i 1969 fortsatte Foss som artist i noen år og spilte inn én LP i 1981. Han flyttet tilbake til Bergen i 1989.

På slutten av 1990-årene fikk visene deres en viss renessanse, og tidlig på 2000-tallet ble det gitt ut flere samleplater med Radiofantomene på plateselskapet Triola. Rune Larsen og Tor Endresen gav ut et album med nytolkninger av noen av visene deres.

Plateinnspillinger (et utvalg)

Til sammen spilte de inn rundt 130 titler. I årene 1951–1953 gjorde de også 14 svenske innspillinger. Den siste slageren deres, Om igjen, kom i 1965, og den siste utgivelsen var Beste nordmann nr. 4/Døla-Twist i måddern stail samme år.

Singler

  • Grønlandsvisa, 1947
  • Fantomene, Fantombrigaden, 1949
  • Blåveispiken, 1950
  • Tre yndige små mus, 1950
  • Bestemamma Ravn, 1951
  • Fabel, 1951
  • Tusselåt, 1951
  • Stubb, 1951
  • Nordlandsnetter, sammen med Jens Book-Jenssen, 1952
  • Det ringer, det ringer, 1953
  • Fantefylgje, 1953
  • Det blir atter sol og sommer, sammen med Jens Book-Jenssen, 1954
  • Flyttelasset, 1954
  • Kallen og katten, 1954
  • Ola Jungmann, 1954
  • Sjømannsvise, 1954
  • Vandringsmenn synger, 1955
  • De nære ting, 1955
  • Da Daniel drog, 1956
  • Musa i orgelet, 1956
  • Vi ikkje nokke vi (tittel på platen), 1956
  • Kleppe-Marit, 1957
  • Den vesle jenta og folungen, 1957
  • Grannar, 1957
  • Lakenmonogram, 1958
  • Ro, 1959
  • Om igjen, 1965

Album

  • Kurt Foss & Reidar Bøe synger, LP, samleplate, 1965
  • Kurt Foss synger Kurt Foss og Reidar Bøe, LP, sammen med Ragnar Solheim, 1981

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg