S. var elev av J. C. Dahl i Dresden. Da Dahl utgav sitt bokverk om norske stavkirker, ble S. sendt til Norge i 1836 for å tegne og måle opp stavkirkene i Borgund, Heddal og Urnes. I forbindelse med Dahls planer om å redde stavkirken i Vang, Valdres, var S. igjen i Norge 1841–42 for å gjøre opptegninger av kirken og dens malerier før den ble tatt ned og sendt til Schlesien. Det er usikkert om S. reiste tilbake til Tyskland eller om han fortsatte sitt opphold i Norge. Han ankom imidlertid fra Trondheim til Bergen i mai 1843, og det er mulig at han da kom fra en lengre reise langs kysten opp til Finnmark. I 1844 ledsaget han Dahl på deler av hans Norges-reise. Kunstforeningen i Christiania kjøpte i 1844 bildet En sommernatt paa Vest-kysten av Finnmark. En gang i siste del av 40-årene må S. ha reist tilbake til Tyskland. Revolusjonsåret 1848 deltok han i kampene i Dresden og måtte deretter flykte fra Sachsen. Omkring 1850 bosatte han seg i Bergen, hvor han begynte sin virksomhet som arkitekt og maler. I 1851 tiltrådte han som lærer ved Bergen offentlige tegneskole, men sa opp sin stilling i 1853 pga. forholdene ved skolen. En liten del av S.' malerkunst er offentlig tilgjengelig. Et tidlig bilde er Fra Gravdal ved Bergen (1843, Bergen Billedgalleri). Studiematerialet (1852–53, Nasjonalgalleriet, Oslo) viser motiver fra steder som Slinde, Nigard Breen, ofte med nærobservasjoner av hus eller forrevne partier i forgrunnen mot brede landskapsutsyn. S. opplevde å få sin kunst litografert både av Chr. Tønsberg i serien Norge fremstillet i Tegninger (1855) og av Georg Prahl i en rekke prospekter (1848). Hele syv av Prahls ti norske prospekter til Oscar 2s kroning i 1873 var laget etter S.' tegninger og akvareller. Det ser ut til at S. helt inn i 1880-årene fortsatte den romantiske motivtradisjonen med de store naturscenerier fra J. C. Dahl. Hans malerier med motiver fra Nordhavs-ekspedisjonen 1876–78 var meget populære. De ble utstilt og solgt både i kunstforeningene og hos kunsthandlere helt til midten av 1880-årene, f.eks. Vestmannøyene ved Island (1877, Bergen Billedgalleri) og Parti fra Norskøyene i det nordlige Svalbard (1879, Nasjonalgalleriet).
Som arkitekt fikk S. sine første oppdrag etter brannen i Bergen 1855. Betydelige arbeider som Børsen (1857–62) og Rådstuen (1862–65) i Bergen foruten en jevn produksjon gjennom hele hans liv tyder på en utstrakt arkitektpraksis. S. rådførte seg ofte med sin jevnaldrende venn og landsmann Heinrich Ernst Schirmer. Samtidig var han lærer for dennes sønn Herman. Børsen ble til S.' ergrelse ikke oppført som planlagt med høy sokkeletasje og attika over gesimsen. Senere ombygging har levnet lite av S.' opprinnelig vel avbalanserte, litt nøkterne bygning i italiensk nyrenessanse. Rådstuen er lite endret, men mangler til gjengjeld Børsens monumentalitet. Inngangspartiet på gavlveggen er bare markert med en enkel liten trapp og et lavt klokketårn på gavlspissen. Fasadene er for øvrig oppdelt av jevnstore rundbuede vinduer og flate lisener. Prosjektet for Ambla gård, Sogn (1859–60) er utført i sveitserstil med en gjennomført asymmetrisk bygningsgruppering med økonomibygningen i midten. Så vel Sjømilitære Samfund, Horten (1883) og Kvikne's Hotel, Balestrand (1885–87) har alderdommelige trekk fra den tidlige sveitserstilen, med symmetriske grunnplaner, lav takvinkel, markerte etasjeskiller og tilbakeholden bruk av løvsagdekor.