Faktaboks

Bernhard Getz
Født
21. mars 1850, Strinda (nå Trondheim), Sør-Trøndelag
Død
1. november 1901, Kristiania (nå Oslo)
Virke
Jurist
Familie

Foreldre: Kjøpmann og bankbokholder Anton Lauritz Getz (1817–68) og Anna Christence Jenssen (1825–94).

Gift 1877 med Fredrikke Johanne Kristine Berg (7.12.1855–11.5.1924), datter av sogneprest Ole Andreas Berg (1819–61) og Henriette Marie Jenssen (1833–62).

Fetter av Alfred Getz (1862–1922).

Bernhard Getz

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Bernhard Getz
Av /NTB Scanpix ※.

Bernhard Getz

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bernhard Getz var en norsk jurist som var den første norske riksadvokaten. Getz kom til å stå som en av sin tids fremste kriminalister. Hans hovedinnsats lå på lovgivningens område, hvor han forente den rettslærdes tenkemåte og kunnskaper med et åpent blikk for det praktiske livs behov.

Han ble i 1876 professor ved universitetet i Oslo (strafferett og prosess). Han var medlem av den departementale komité som 1885 fikk i oppdrag å bearbeide Jurykommisjonens forslag til straffeprosesslov, og formann for Straffelovskommisjonen av samme år. Da straffeprosessloven av 1887 trådte i kraft, ble han i 1889 den første riksadvokaten. Dette embete hadde han i navnet til sin død, men fra 1891 (bortsett fra en kort tid 1893) hadde han tjenestefri for å kunne konsentrere seg om strafferettsreformen.

Getz beskjeftiget seg også med statsrett og folkerett; han var norsk formann i den tredje unionskomité av 1895. Posthumt utkom hans Juridiske afhandlinger (1903 ved Francis Hagerup, 2. samling 1913).

Getz var 1884 en av stifterne av Kristiania konservative forening. Han var i en årrekke medlem av bystyret i Oslo, ordfører 1891–1892.

Strafferettsreformen

Straffeloven av 1902, som gav uttrykk for nye synsmåter og vakte oppmerksomhet også utenfor Norge, var i alt vesentlig hans verk. Hans oppfatning var at straff ikke er det eneste middel i kampen mot kriminaliteten, og at man derfor må behandle samlet en rekke spørsmål tilknyttet dette samfunnsproblem; det gjaldt å finne hensiktsmessige midler til å motarbeide de forhold som kunne bringe folk inn på forbryterbanen.

Parallelt med utkastet til straffelov utarbeidet han derfor flere lovutkast om beslektede emner, blant annet til lov om forsømte barn (lov av 6. juni 1896) og lov om løsgjengeri, betleri og drukkenskap (lov av 31. mai 1900). Han la også frem et utkast til lov om betinget dom som bidrog sterkt til at denne ordning ble innført i Norge i 1894, tidligere enn i de fleste andre land.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Røstad, Helge: "Landets første Riksadvokat" i Lov og rett (1967), 392-416
  • Vogt, Adler: Bernhard Getz, 1950

Faktaboks

Bernhard Getz
Historisk befolkningsregister-ID
pf01037045154553

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg