Bernhard Getz var en norsk jurist som var den første norske riksadvokaten. Getz kom til å stå som en av sin tids fremste kriminalister. Hans hovedinnsats lå på lovgivningens område, hvor han forente den rettslærdes tenkemåte og kunnskaper med et åpent blikk for det praktiske livs behov.
Han ble i 1876 professor ved universitetet i Oslo (strafferett og prosess). Han var medlem av den departementale komité som 1885 fikk i oppdrag å bearbeide Jurykommisjonens forslag til straffeprosesslov, og formann for Straffelovskommisjonen av samme år. Da straffeprosessloven av 1887 trådte i kraft, ble han i 1889 den første riksadvokaten. Dette embete hadde han i navnet til sin død, men fra 1891 (bortsett fra en kort tid 1893) hadde han tjenestefri for å kunne konsentrere seg om strafferettsreformen.
Getz beskjeftiget seg også med statsrett og folkerett; han var norsk formann i den tredje unionskomité av 1895. Posthumt utkom hans Juridiske afhandlinger (1903 ved Francis Hagerup, 2. samling 1913).
Getz var 1884 en av stifterne av Kristiania konservative forening. Han var i en årrekke medlem av bystyret i Oslo, ordfører 1891–1892.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.