Faktaboks

Adolf von Harnack

Adolf Karl Gustav von Harnack

Uttale
hˈarnack
Født
7. mai 1851, Dorpat (nå Tartu), Estland
Død
10. juni 1930, Berlin
Adolf von Harnack

Adolf von Harnack. Foto fra 1911.

Av /KF-arkiv ※.

Adolf von Harnack, tysk teolog. Han var professor i Leipzig fra 1876, i Giessen fra 1879, i Marburg fra 1886 og i Berlin fra 1888 til 1921.

Harnack var en fremragende kirke- og dogmehistoriker og en av sin samtids mest berømte lærde. I studietiden mottok han avgjørende inntrykk av Albrecht Ritschl, og ble regnet til dennes «skole». Han utgav blant annet Geschichte der altchristlichen Literatur bis Eusebius (3 bind, 1893–1904) og Die Mission und Ausbreitung des Christentums in den ersten drei Jahrhunderten (1902, flere utgaver).

Grunnleggende er Harnacks hovedverk Lehrbuch der Dogmengeschichte (3 bind, 1886–1889, flere utgaver), som fremhever kristendommens tilpasning til den hellenske kultur og skildrer den dogmehistoriske utviklingen til og med reformasjonen. Ifølge Harnack er det kristne dogme et produkt av hellensk ånd.

I videre kretser ble Harnack kjent for to programskrifter, Das apostolische Glaubensbekenntnis (1892), hvor han blant annet hevder at jomfrufødselen er fremmed for den opprinnelige kristendommen, og Das Wesen des Christentums (1900), hvor flere kristne trosledd, blant annet den objektive forsoning og Jesu legemlige oppstandelse, sees som urene tilskudd til det opprinnelige evangelium. Harnack så det som teologiens oppgave å befri kristendommen fra den dogmatiske overbygningen. Dette skriftet vakte enorm oppsikt og fremkalte mange motskrifter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg