Hopp til innhold
Olav J. Høyem. Foto: Ivar Aasen-tunet, arkiv.
Olav J. Høyem. Foto: Ivar Aasen-tunet, arkiv.
Olav J. Høyem. Foto: Ivar Aasen-tunet, arkiv.
Olav J. Høyem. Foto: Ivar Aasen-tunet, arkiv.
Olav J. Høyem. Foto: Ivar Aasen-tunet, arkiv. Kan berre nyttast av Nynorsk kultursentrum.
Olav J. Høyem. Foto: Ivar Aasen-tunet, arkiv. Kan berre nyttast av Nynorsk kultursentrum.
Olav J. Høyem. Foto: Ivar Aasen-tunet, arkiv. Kan berre nyttast av Nynorsk kultursentrum.
Olav J. Høyem. Foto: Ivar Aasen-tunet, arkiv. Kan berre nyttast av Nynorsk kultursentrum.
X
Innhald

Olav Høyem

Olav Jakobsson Høyem, lærar frå Byneset som gav ut skulebøker i si eiga landsmålsform. Han kjempa for eit skriftspråk som låg nær talemålet i Trøndelag.

Høyem var fødd på Byneset ved Trondheim 5. september 1830 og døydde 13. februar 1899. Etter lærareksamen frå Klæbu seminar i 1850 arbeidde han som lærar og telegrafist både i Trondheim og Kristiansund, til han i 1864 vart tilsett som setelkontrollør ved Noregs Bank i Trondheim.
 
Høyem var ein ihuga opplysingsmann som ville gjere både verdslege og religiøse emne lettare tilgjengelege for folk. Difor skreiv han mykje i avisene, engasjerte seg for folkehøgskulane og venstrepolitikk og gav ut fleire bøker. Høyem syntest Aasen-målet var for stivt, og han la tekstene sine nærmare den daglege dialektbruken i Trøndelag og på Austlandet.
 
Dei viktigaste bøkene hans er Barn-lærddomen eller den litle katekjesen (1873) og Den helige saga og kjørkjesaga (1881), Høyem skreiv også bøker som Bondehjelpar i ny mynt, mål og vegt (1876) og Tysk gjort let ved norsk bygdamål og landsmål (1889).

Først publisert: 16.06.2009
Sist oppdatert: 13.04.2018