Faktaboks

Peter Hognestad
Peter Hansson Hognestad
Født
12. november 1866, Time, Rogaland
Død
1. september 1931, Bergen
Virke
Teolog
Familie
Foreldre: Bonde Hans Eivindsson Hognestad (1832–1925) og Tabitha Pedersdotter Herikstad (1832–1916). Gift 27.6.1895 med Gabrielle (“Ella”) Dorthea Aasland (5.3.1872–18.12.1945), datter av bonde Christofer Christofferson Aasland (f. 1823) og Marta Maria Mossige (f. 1839).

Peter Hognestad arbeidet for folkelig kristenliv og kristelig folkeliv. Da han ble biskop i Bergen, hadde han erfaring som styrer ved Notodden lærerskole, bygdeungdomsprest i Kristiania og lærer i Det gamle testamente ved Menighetsfakultetet. Han gjorde en uvurderlig innsats i arbeidet for nynorsk salmebok, alterbok og bibeloversettelse.

Hognestad var bondesønn fra Jæren og stolt av sin bakgrunn. “Heime hev eg lært å beda og arbeida,” skrev han. Han deltok i gårdsarbeidet hver sommer til langt ut i kandidatårene. Han leste til konfirmasjon hos Lars Oftedal i Stavanger. Hognestad hadde fra barneårene ønsket å bli prest, og Oftedal hjalp ham til å komme inn på Kongsgård skole. Han tok examen artium 1886 og drog deretter til Kristiania for å studere. Han kjente seg fremmed og redd for hovedstadens kulturliv, men Christopher Bruuns Folkelige Grundtanker ble hans følgesvenn “inn i kulturheimen”, og han “las til det brann i hjarta”. Bruuns visjon om “Norges gjenfødelse i fedrenes ånd” ble styrende for Hognestad. Det gjaldt å forene teologi og kultur, å formidle kristendommen slik at vanlige norske mennesker kunne forstå det. For Hognestad innebar dette at han valgte landsmålet.

Hognestad hadde gode evner og språkkunnskaper, og gav allerede i studietiden privat undervisning i hebraisk. Særlig ble han grepet av C. P. Caspari, denne grunnlærde og fromme professor som fra kateteret leste Salmenes bok på hebraisk med største innlevelse. Hognestad tok teologisk embetseksamen 1891 og praktikum 1892. 1892–95 var han notarius ved Det teologiske fakultet, og 1895 fikk han Kronprinsens gullmedalje for en besvarelse om Mosebøkenes og Josvabokens kilder, en oppgave som førte ham rett inn i den aktuelle debatt i bibelforskningen. Han var aktiv i Studentersamfundet og en tid formann i det kristelige Studenterforbundet. 1895–96 var han sekretær i Stavanger ynglingeforening og 1896–1903 lærer ved Notodden lærerskole, grunnlagt 1895 under mottoet “Kristendom og norskdom”. 1903–08 var han stiftskapellan i Kristiania, med ansvar for bygdeungdommen i hovedstaden, og 1904–06 styremedlem i Norigs ungdomslag.

Det teologiske Menighetsfakultet ble opprettet 1908, og Hognestad ble kalt til lærer i Det gamle testamente. Han satte som betingelse at han måtte få forelese på landsmål, noe som til da hadde vært uhørt. Aftenposten og Morgenbladet så det som sin oppgave å advare mot denne store fare, med den følge at mange trakk tilbake sin støtte til Menighetsfakultetet. Selv om det ikke lå bestemte strategier bak, var Hognestads folkelige og kulturelle profil en viktig styrke i tillegg til de rent faglige kvalifikasjoner. Teologistudentene støttet opp om Hognestad, og hans forelesninger ble fulgt også av teologistudentene fra universitetet.

Hognestad foretok flere studiereiser til utenlandske universiteter og fulgte med i den nyeste forskning. Han sluttførte og utgav Blix' salmebok og oversettelse av de bibelske salmer på nynorsk (1904) og stod sentralt i oversettelsen og utgivelsen av Tekstbok og altarbok for den norske kyrkja (1908), Bibelen på nynorsk (1921) og Nynorsk salmebok (1925). 1916 ble han utnevnt til biskop i Bergen, der han ble møtt med tillit og respekt i menighetene. Han var en produktiv forfatter og mye benyttet som taler og foredragsholder.

Samtidig som Hognestad var opptatt av norsk kultur og kristendom, var han levende interessert i felleskirkelig arbeid og kristen enhet. Han deltok ved de økumeniske møter i Edinburgh 1910, Stockholm 1925 og Lausanne 1927, som hver på sitt vis ledet frem mot opprettelsen av Kirkenes Verdensråd. For Hognestad var det ingen motsetning mellom det nasjonale og det internasjonale, ei heller mellom det folkelige og det kristelige: “Kristendomen skal ikkje jaga burt folkelivet, men halda det friskt og laga det um etter si art.”

Verker

  • Bibliografi i J. Mannsåker: “Biskop Peter Hognestad”, i Norsk Årbok 1931

    Et utvalg utgivelser

  • Evangelisk salmesong og Elias Blix, 1904
  • utg. og overs. av Salmarne (de 52 første bibelske salmer oversatt fra hebraisk til nynorsk av E. Blix, resten oversatt av Hognestad), 1904
  • Kong David, hans liv og hans psalmer, i Ki&K 1907, s. 248–252
  • Ungdomssak og avhaldssak, 1908
  • Det Gamle testamentet og bibelsoga. Populære fyredrag um brennande spursmaal, 1912
  • Kristendom og folkeliv. Taler og fyredrag, 1913
  • Den gammeltestamentlige tekst og kanon, 1914
  • Preikaren. Ei bok um bjartsyn og svartsyn paa livet, 1915
  • Kyrkja og maalreising, Bergen 1921
  • Daa Noreg var misjonsmark. Minneskrift um Mostertinget i aar 1024, Bergen 1924
  • Kyrkja er mor, Bjørgvin 1925
  • Olsok. Med minne og maning, Bergen 1930
  • Gud styrer, Bergen 1931
  • Nynorsk salmebok for kyrkja og heim og møte (sm.m. B. Støylen og A. Hovden), Bjørgvin 1925 (7. oppl. 1968 som Nynorsk salmebok for kyrkja og heim og skule)
  • Bondeyrket, Bergen 1927
  • Nye Veie inden Bibelkritiken, i Luthersk Kirketidende 1912, s. 645–648
  • Tilbakeblik paa min livshistorie. Til bispevielsen i Vor Frelsers kirke palmesøndag 16de april 1916, i Luthersk Kirketidende 1916, s. 273–275

    Etterlatte papirer

  • Det finnes et stort arkivmateriale etter Hognestad, bl.a. i Håndskriftsaml., NBO (brev), RA (brev, saker vedr. bispeutnevnelse og bispesaker), Norsk Historisk Kjeldeskriftinstitutt (brev og manuskripter) og Menighetsfakultetets arkiv, Oslo (brev m.m.)

Kilder og litteratur

  • Stud. 1886, 1911, 1916, 1936
  • HEH 1930
  • J. Mannsåker: “Biskop Peter Hognestad”, i Norsk Årbok 1931
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • G. Sørebø: “Peter Hognestad”, i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 2–3/1983, s. 93–103
  • V. L. Haanes: Hvad skal da dette blive for prester?, Trondheim 1998

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Frida Rusti, ca. 1920; Menighetsfakultetet, Oslo

    Fotografiske portretter

  • Fotografi fra bispetiden; Bergen domkirke
  • Fotografi fra bispetiden; Bjørgvin bispedømmekontor, Bergen; gjengitt i P. Hognestad: Gud styrer, 1931
  • Fotografi av G. Brokesch, 1908; Menighetsfakultetet; gjengitt i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 2–3/1983