Faktaboks

Carl Jularbo
Calle Jularbo, Karl Oskar Karlsson
Uttale
jˈularbo
Født
6. juni 1893, Jularbo, Dalarna
Død
13. februar 1966, Nacka

Carl Jularbo

.

Carl Jularbo var en svensk musiker, og Nordens mest populære trekkspiller gjennom tidene. Som plateartist har han rekord som den mest produktive i Skandinavia, med 1577 innspilte titler i eget navn. Jularbo komponerte gammeldansmusikk, og mange av hans melodier regnes som klassikere innen denne musikkstilen.

Bakgrunn

Carl Jularbo het opprinnelig Karl Karlsson. Han ble født i Folkärna Sokn i Avesta i Södra Dalarna i Sverige. Jularbo er navnet på et lite tettsted i nærheten av hans fødebygd, og han tok etternavnet sitt herfra. Han vokste opp i en musikalsk familie, som nummer to i en søskenflokk på ni. Faren, Alfred Karlsson (1865–1952), var en kjent spillemann på trekkspilltypen enrader i Folkärna og bygdene omkring. Ved siden av hadde han sitt daglige virke som omreisende handelsmann. Det var fra ham Jularbo fikk sine første musikalske impulser. Carl Jularbo debuterte som musiker på en dansekveld hjemme i foreldrenes kjøkken i 1898.

Spillestil

Jularbo utviklet en personlig spillestil, som blant annet kjennetegnes av et sterkt rytmisk særpreg. Han er først og fremst kjent som utøver på kromatisk trekkspill, men startet med å spille enraders durspill. Han fulgte videre utviklingen med å spille to- tre- og fireradres durspill, etter hvert som disse ble utbredt i Sverige, før han til sist fikk seg kromatisk trekkspill. Jularbo var hele sitt liv «gehørspillemann» med en sterkt utviklet musikalsk hukommelse, og kunne ikke noter.

Repertoar og egne komposisjoner

Jularbo laget en rekke egne komposisjoner. «Min första komposition», «Drömmen om Elin», «Nya Värmlandsvalsen», «Gammal Dalavals» og «Jularboschottis» er alle melodier av Jularbo som er standardrepertoar innen nordisk gammeldansmusikk.

I tillegg til egne komposisjoner hadde Jularbo et omfattende repertoar av annen tradisjonsmusikk, både melodier skrevet av andre trekkspillere, men også låter hentet fra den svenske feletradisjonen. Han er først og fremst kjent som utøver av gammeldansmusikk som vals, hambo, schottis og polka. Mindre kjent er det at Jularbo også hadde et repertoar langt utover denne musikkstilen. Han spilte blant annet inn marsjer, foxtroter, ragtimes, one-steps og annet på plate.

Karriere

Carl Jularbo og Helge Eriksson, opererte ofte under artistnavnene «Jularbo-Calle och Fiol-Pelle» på plater på 1910- og 20-tallet.
.

Jularbo er for mange selve symbolet på trekkspill-kulturen i Skandinavia, og er ofte omtalt som «dragspelskungen» fremfor noen. Han er den trekkspilleren i Norden som har hatt den mest omfattende karrieren som artist, både i popularitet og tidsomfang.

Turnévirksomhet

Jularbo reiste på turné praktisk talt hele livet, både i Sverige og Norge. Sin første turné hadde han allerede i 1901, da han reiste i Norge med «Anderssonska Soaresällskapet», som var et barneorkester. De hadde blant annet opptredener på Dovrehallen, som på den tiden var et av de mest fasjonable varietéteatre i Kristiania. Jularbos popularitet kulminerte på 1950-tallet, da han trakk så mye som 70 000 publikummere til en konsert i Kungsträdgården i Stockholm i 1953. Som eksempler på Jularbos popularitet i Norge kan nevnes at han i 1952 spilte for 12 000 publikummere på Jordal Amfi i Oslo, og på 1960-tallet for over 20 000 på Momarken i Indre Østfold.

Trekkspillkonkurranser

På 1910-tallet var trekkspillkonkurranser, såkalte «dragspelstevlingar», svært utbredte i Sverige. I Stockholm forekom slike arrangementer nærmest ukentlig på denne tiden, og ble svært populære. Jularbo var med i en rekke slike konkurranser i perioden 1909 til 1916. Han utmerket seg i denne sammenhengen som en teknisk virtuos, og vant stort sett alle tevlinger han var med i. Etter 158 førstepriser trakk han seg tilbake, og medvirket i stedet som dommer ved disse konkurransene.

Som plateartist

Platekarrieren til Jularbo varte fra 1913 til 1962. Det er registrert 1577 ulike platetitler med hans navn, noe som gjør ham til Skandinavias mest produktive plateartist gjennom tidene. Trolig finnes det flere innspillinger med Jularbo enn de som er registrerte, siden han også spilte inn en rekke plater under pseudonym som «Kalle med klaveret», «Bröderna Lundblad» og «Carl Gylling og co.». De 60 første innspillingene fant sted i Berlin i 1913, for det tyske plateselskapet Anker Rekord. Han spilte videre inn plater for en mengde forskjellige plateselskap, og hadde faste kontrakter med Odeon (1915-1936), Sonora (1937-1946) og Cupol (1947-1962). Jularbos største suksess på plate, så vel som på scenen, var valsen «Livet i Finnskogarna», som totalt solgte i over tre millioner eksemplarer.

Radio

Sveriges Radio etablerte sin virksomhet i 1925, og Jularbo spilte for første gang her samme år. Jularbo skulle senere bli en av de artistene som gikk oftest igjen i både svensk og norsk radio. I 1951 var han den mest ønskede artisten i NRK (Norsk rikskringkasting).

Musikalske samarbeid

Carl Jularbo og Carl Gylling spilte ofte trekkspillduetter på 1910- og 20-tallet.
.

Gjennom sin karriere hadde Jularbo en lang rekke musikalske samarbeid. På 1910- og 20-tallet spilte han ofte trekkspillduetter med Fritz Lundblad (1891–1970) og Carl Gylling (1890–1962). Videre spilte han i samme periode ofte med felespillere som Gösta Sundquist og Helge Eriksson (1895–1952). Sistnevnte opererte ofte under kunstnernavnet Fiol-Pelle. «Jularbo-Kalle och Fiol-Pelle» var et begrep for publikum både i Sverige og Norge, og de ble spesielt kjent gjennom en lang rekke plateinnspillinger. Videre samarbeidet Jularbo med mange sangartister, som Ernst Rolf (1891–1932), Gösta «Snoddas» Nordgren (1926-1981) og Harry Brandelius (1910–1994). Med sistnevnte hadde Jularbo flere legendariske Norgesturnéer på 1950-tallet, som alle ble store publikumssuksesser. Blant andre musikere Jularbo samarbeidet med kan nevnes trekkspilleren Lill-Acke Jacobson (1920–1953), klarinettisten Giovanni Jaconelli (1921–2007), felespilleren Eric Öst (1906–1984), og ikke minst hans sønn Eberhardt Jularbo (1915–1991). Sistnevnte var også blant Skandinavias mest populære trekkspillartister. I tillegg til samarbeidet med faren, hadde Eberhardt Jularbo en egen selvstendig karriere med både gammeldansmusikk, evergreens og underholdningsmusikk på repertoaret.

Jularbos ettermæle

Carl Jularbos kvartett

Trekkspillartisten Calle Jularbo (t.h.) fotografert med sin kvartett på Vallset i Hedmark sommeren 1965. Jularbo hadde en omfattende karriere både som turnémusiker og plateartist, og er et begrep i nyere skandinavisk musikkhistorie.

Carl Jularbos kvartett
Av .

Jularbo er fremdeles et av de sterkeste begrepene innen den skandinaviske trekkspillkulturen, og musikktradisjonen han skapte videreføres i dag av en rekke trekkspillutøvere både i Norge og Sverige. Jularbo har gitt navnet til en rekke konserter og festivaler, og han har også blitt hedret i forskjellige andre sammenhenger. I Jularbos hjemkommune, Avesta i Sverige, arrangeres årlig «Jularbo-dagen» som er et konsertarrangement. På norsk side ble det i perioden 1980 til 2001 arrangert «Jularbo-memorial», en festival på Vallset i Hedmark. I denne bygda spilte Jularbo selv hvert år den siste perioden han var aktiv musiker. Plateselskapet Norild Records på Sjøholt på Sunnmøre har hatt musikk i Jularbotradisjon som en av sine spesialiteter. Dette har blant annet resultert i over 20 CD-plater med formidling av Jularbos gamle originalinnspillinger. Jularbo ble i 2016 æresmedlem i «Trekkspillet og gammeldansens Hall of fame» ved Norsk Radiomuseum i Selbu, i klassen post mortem. I 2017 ble han innlemmet i «Swedish Music Hall of Fame». Sammenfattende er Jularbo en av de største legendene i skandinavisk musikkliv, som musiker, artist og stilskaper.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Carl Jularbo: Med dragspelet i högsätet, Kooperativa Förbundets Bokförlag, Stockholm, 1946
  • Stig Nahlbom/Andrew Walter: Stora Dragspelsboken, Linqvist Förlag, Stockholm, 1976
  • Ingmar Norlén: Tidernas dragspelskung, Bokförlaget Norlén & Slottner, Kristinehamn, 2005
  • Kjell Opsal: Jularbo-minner, Norild Forlag, Ørskog, 2015
  • Hoksnes, Arild: Vals til tusen. Gammeldansmusikken gjennom 200 år, Det norske samlaget, 1988

Kommentarer (3)

skrev Vidar Øvergaard

Hvordan ble Calle Jularbo sine komposisjoner til. Lagde han først trekkspillmusikken, og teksten etterpå,- lagde han tekst og musikkakkompagnement samtidig,- eller lagde han trekkspillakkompagnement til allerede eksisterende sanger laget av andre før ham? Hadde han en tekstforfatter til hjelp,- hvem var det?

svarte Mari Paus

Hei! Det er nok vanskelig å finne svar på, men du kan se om du finner noe i litteraturen som er nevnt nederst i artikkelen. Jeg tror ikke han hadde en fast tekstforfatter. Hilsen Mari i redaksjonen.

svarte Håvard Svendsrud

Hei! Jularbos melodier var i utgangspunktet ikke laget for å synges, intensjonen fra Jularbos side var nok at det skulle være "rene" trekkspillkomposisjoner. Noen av låtene ble allikevel tekstet sporadisk etter de ble laget, bl.a. av Anna Fredrika Myrberg (1878-1931), som skrev under pseydonymet Svarta Masken. Jularbos største hit "Drömmen om Elin" ble tekstet av Peter Himmelstrand (1936-1999) i 1969, altså etter Jularbo var gått bort. "Drömmen om Elin" ble en storslager i sangversjon av Tommy Körberg i Sverige i 1969, og med Freddy Kristoffersen i Norge på 1970-tallet.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg