Faktaboks

Gisle Christian Johnson
Født
10. september 1822, Fredrikshald (Halden)
Død
17. juli 1894, Nøtterøy,Vestfold
Virke
Teolog
Familie

Foreldre: Sekondløytnant, senere havnedirektør Georg Daniel Barth Johnson (1794–1872; se NBL1, bd. 7) og Wilhelmine («Mina») Hanssen (1800–69).

Gift 31.10.1849 med Emilie («Milla») Helgine Sophie Dybwad (15.9.1825–14.2.1898), datter av kjøpmann Jacob Erasmus Dybwad (1792–1854) og Christiane Lange (1795–1885).

Farfar til Lauritz Johnson (1906–92); farbror til Johannes Johnson (1864–1916) og Gisle Carl Torsten Johnson (1876–1946); svoger til Jacob Dybwad (1823–99).

Gisle Johnson

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Gisle Johnson
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.

Gisle Christian Johnson var en norsk teolog som var en av 1800-tallets betydeligste norske teologer. I en mannsalder virket han ved det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han var med på å grunnlegge indremisjonen i Norge og var i lang tid en av dens fremste ledere.

Opphold i Erlangen, der en streng ortodoks luthersk teologi rådde grunnen, fikk stor betydning for Johnson. I 1849 ble han lektor ved Universitetet i Oslo, i 1860 professor i systematisk teologi samme sted. I 1875 overlot han undervisningen i systematisk teologi til Fredrik Petersen og gikk selv over til kirkehistorie.

Johnson la vekt på å utforme en teologi som både var basert på erfaringen og forankret i sann lutherdom. Teologiens gjenstand er den religiøse erfaring, men ikke hvilken som helst religiøs erfaring. Det var den sanne troserfaring Johnson ville frem til, og den svarte ifølge ham til den lutherske konfesjon. På denne måten prøvde han å få det konfesjonelle og den personlige troserfaring til å møtes og falle sammen. Dette teologiske programmet kalte Johnson for Pistikk.

I sin fremstilling av «troens innhold» i Grundrids af den systematiske Theologie (1881) var han strengt luthersk-konfesjonell. Johnson bekjempet grundtvigianismen, demmet opp for radikalt-kirkelige tilløp ved brosjyren Nogle Ord om Barnedaaben (1857), stiftet Luthersk Kirketidende (1863) og polemiserte på konservativ-pietistiske premisser mot den politiske liberalisme i Opraab til Christendommens Venner (1883), som var undertegnet av rundt 200 kjente menn.

Størst betydning fikk Johnson imidlertid som bibelsk vekkelsesforkynner (fra 1851). Her førte han videre den pietistiske og bredkirkelige tradisjonen fra Hans Nielsen Hauge. I 1855 stiftet han Christiania Indremissionsforening (nå Kirkens Bymisjon), og i 1867 Den norske Lutherstiftelse, men da Lutherstiftelsen i 1891 gikk inn i det nystiftede landsindremisjonsselskap, la han ned sitt formannsverv. Landsindremisjonsselskapet godkjente lekmansforkynnelsen som en normal ordning, mens Johnson bare kunne godkjenne den som en nødforanstaltning («nødsprinsippet») fordi den var i strid med en artikkel i den augsburgske bekjennelse.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Gisle Christian Johnson
Historisk befolkningsregister-ID
pf01053257051787

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg