Ernest Lawrence var en amerikansk fysiker av norsk ætt (fra Lavrants i Seljord) som ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1939 for oppfinnelsen av syklotronen. Fra 1930 var Lawrence professor i fysikk ved University of California, og fra 1936 også direktør for The Radiation Laboratory, Berkeley, nå kalt The Lawrence Radiation Laboratory.
Lawrence var en av de første fysikerne som begynte å interessere seg for kjernefysiske akseleratorer. Mest kjent er han for oppfinnelsen av syklotronen (1931). For denne oppfinnelsen, for bidrag til videre utviklinga av denne og for bruken av denne til produksjon av radioaktive isotoper, fikk han i 1939 Nobelprisen i fysikk. Han bidro også til utviklinga av lineærakseleratoren.
Under andre verdenskrig arbeidde han med prosjekt for separasjon av uranisotopen 235U, noe som hadde stor betydning for utviklinga av kjernefysiske bomber.
Etter krigen var han engasjert med utviklinga av større akseleratortyper: synkrosyklotron og synkrotron. Han stod blant annet for bygginga av en 6 GeV synkrotron, den såkalte bevatronen, som på den tida var verdens største akselerator.
Kommentarer (1)
skrev Torgeir D Teigum
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.