Marine Le Pen – Store norske leksikon

Faktaboks

Marine Le Pen

Født: 5. august 1968, Neuilly-sur-Seine

Marine Le Pen er en fransk politiker. Hun er leder av det franske partiet Rassemblement National (Nasjonal Samling, tidligere Front National). Le Pen overtok som leder under partiets landsmøte i januar 2011, etter en lederstrid mellom partiets grunnlegger Jean-Marie Le Pen og Bruno Gollnisch, som lenge var ansett som nummer to i partiet.

Marine Le Pen er den yngste av Jean-Marie Le Pens tre døtre, og overtok ledervervet etter sin far, som hadde ledet det høyreekstreme partiet siden det ble etablert i 1972. Under hennes ledelse har partiet tatt avstand fra enkelte av Jean-Marie Le Pens mest ekstreme uttalelser, og hun har nådd ut til nye velgergrupper gjennom å «avdemonisere» partiet. I dag regnes partiet som et av Europas viktige høyrepopulistiske partier.

Politisk karriere

Marine Le Pen har lang bakgrunn fra partiet hennes far stiftet. Hun ble medlem allerede som attenåring i 1986, og har hatt en rekke verv før hun til slutt ble partileder. Hun representerte partiet i Europaparlamentet i flere perioder, etter å først ha blitt innvalgt i 2004 og deretter gjenvalgt i 2009 og i 2014.

Le Pen lyktes ikke med å få en plass i den franske nasjonalforsamlingen under parlamentsvalget våren 2012, da hun ikke fikk flertall i valgdistriktet Hénin Beaumont. Partiet lyktes likevel å få to representanter i nasjonalforsamlingen, en av dem er Marine Le Pens niese Marion Maréchal-Le Pen, som i en alder av 22 år ble valgt inn i nasjonalforsamlingen som den yngste i det moderne Frankrikes historie. I parlamentsvalget våren 2017 fikk Marine Le Pen derimot plass i nasjonalforsamlingen, men partiet fikk ikke nok representanter til å kunne danne en gruppe.

Valget av Marine Le Pen som leder av Rassemblement National representerte en kontinuitet i partiets politikk, men hun skiller seg likevel fra sin far på enkelte områder, ikke minst i framtoning. Hun har et uttalt mål om å bedre partiets rykte, om å modernisere det, gjøre det mer stuerent og utvide fokus til å handle om mer enn innvandring og sikkerhet. Samtidig forfekter hun mange av de samme prinsippene og har samme politiske plattform som sin forgjenger.

Presidentvalg

2012

Marine Le Pen stilte som presidentkandidat for første gang for Front National under presidentvalget i Frankrike i 2012. Hun fikk 17,9 prosent av stemmene i første runde av valget, et historisk godt resultat for en kandidat fra Rassemblement National. Det var likevel ikke nok til å gå til andre runde av valget.

2017

I 2017 var hun nok en gang kandidat i presidentvalget. Denne gangen gikk hun videre til andre runde, med 21,3 prosent av stemmene i første runde. I andre runde tapte hun mot Emmanuel Macron, med 33,9 prosent av stemmene. Dette var likevel den høyeste oppslutningen om en kandidat fra partiet ved noe presidentvalg. Til sammenligning stemte 5,5 millioner velgere på hennes far da han gikk til andre runde av presidentvalget i 2002, mens i overkant av 10,6 millioner stemte på Marine Le Pen i andre runde i 2017.

2022

Marine Le Pen stilte som presidentkandidat for tredje gang i under presidentvalget i 2022. Da fikk Macron 27,8 prosent av stemmene i første valgomgang 10. april, mens Le Pen kom på andreplass som i 2017, med 23,1 prosent, med venstrepopulisten Jean-Luc Mélenchon fra bevegelsen La France insoumise (Det ukuelige Frankrike) hakk i hæl med 21,9 prosent. Andre valgomgang ble derfor en reprise av duellen fra 2017. Til tross for at Marine Le Pen gjennomførte en god valgkamp, presterte bedre i TV-debatten mot Macron og nærmet seg sin motstander på enkelte målinger, klarte hun ikke å slå ham i siste og avgjørende runde. Macron vant med 58,5 prosent av stemmene, mot Le Pens 41,5 prosent. 13 297 760 franskmenn stemte på henne i andre valgomgang, noe som er et historisk godt resultat.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Fransk politikk

Kjerstin Aukrust

Universitetet i Oslo