Hopp til innhold
Katti Anker Møller. Foto: Eivind Enger/Norsk Teknisk Museum CC BY SA 4.0.
Katti Anker Møller. Foto: Eivind Enger/Norsk Teknisk Museum CC BY SA 4.0.
X
Innhald

Cathrine «Katti» Anker Møller

Cathrine «Katti» Anker Møller, 1868–1945, var ein pioner for kvinnefrigjering og seksualopplysing.

Cathrine «Katti» Anker Møller, 1868–1945, var forkjempar for seksualopplysning og kvinnesak. Ho påverka i høg grad utarbeidinga av dei castbergske barnelovene av 1915 og arbeidde for innføring av morstrygd. I 1904 var ho med på å stifte Norske Kvinners Nasjonalråd.

I 1915 heldt Møller føredraget "Moderskapets frigjørelses", der ho, som den første i landet argumenterte for å avkriminalisere abort. Møller snakka om det frivillege morskapet, og ville fjerne paragrafen i straffelova, som gav fengselsstraff for svangerskapsavbrot. Ho argumenterte for at born skulle vere ynskte. Føredraget fekk svært stor motstand, og Møller la arbeidet til side. Ho heldt fram med opplysningsarbeid for kvinner, om seksualitet og prevensjon.

Sjå video frå NRK Skole, der dottera til Katti Anker Møller, Tove Mohr, fortel om mora.

Katti Anker Møller arbeidde for profesjonalisering av jordmor- og sjukepleiarutdanningane og meinte at kvinner burde føde på klinikkar i staden for heime. I 1919 skapte Møller debatt igjen, med føredraget "Kvindernes fødselspolitik". Ho krevde at staten måtte gje småbarnsmødre løn, for å gjere dei økonomisk uavhengige av mannen. Også denne gongen møtte Møller motstand, men ho fekk støtte frå Arbeidarpartiet. Først året etter Katti Anker Møller døydde, i 1946, fekk norske kvinner ei form for mødrelønn, barnetrygd, som vart utbetalt til mødrene.

Møller stifta det første mødrehygienekontoret i Kristiania i 1924 og var den første styreleiaren. Kontoret underviste i prevensjonsbruk og selde også preventive midlar. Dei rettleia også kvinner i svangerskapsspørsmål og i spedbarnsstell. I åra som kom vart det oppretta tretten mødrehygienekontor i Noreg.

Katti Anker Møller var ein tidleg feminist og arbeidet hennar førte etter kvart til store endringar for kvinnene sine rettar.

<>

 
Redigert og omsett frå Caplex, digital utgåve 2000–2006
Einerett for nynorsk utgåve etter avtale med Cappelen Damm 2009
 

Først publisert: 29.03.2016
Sist oppdatert: 22.04.2016