Ikon fra Trojan-klosteret i Bulgaria
«Helgenene Kyrillos og Methodios holder det kyriliske alfabetet.»

Kyrillos og Methodios, slavernes apostler, to brødre av gresk nasjonalitet som i år 863 begynte å drive misjon blant de slaviske stammer i det østlige Mellom-Europa.

Faktaboks

Uttale
kyrˈillos og Methodios
Også kjent som

Konstantinos Cyprianus og Mikael

Kyrillos' levetid 826–869

Methodios' levetid 815–885

De skapte det gammel-slaviske kirkespråket kirkeslavisk på grunnlag av en sørslavisk dialekt fra omegnen av Saloniki, laget det slaviske alfabet glagolittisk og oversatte den romerske liturgi og store deler av Bibelen til kirkeslavisk.

Liv

Brødrene ble født i landsbyen Suho nord for Thessaloniki i det daværende Makedonia (nå Hellas). Kyrillos ble født i 826 eller 827. Han døde i 869 og ble begravd i Roma. Methodios ble født i 815. Etter Kyrillos' død ble han erkebiskop av Pannonia og virket som misjonær til sin død i 885.

Helgener

Brødrene Kyrillos og Methodios blir av de ortodokse kirkene sett på som «apostel-like». De ble minnet av de ortodokse kirkene lenge før vestkirken, men de har alltid blitt feiret i landene de misjonerte. Deres minnedag er i dag Kyrillos' dødsdag, 14. februar, og deres navn står i Martyrologium Romanum.

Pave Johannes Paul 2 utropte i 1980 Kyrillos og Methodios til Europas vernehelgener, sammen med Benedikt fra Nursia. Utnevnelsen ble regnet som et uttrykk for pavens ønske om at Kirken skulle «puste med to lunger», den østlige og den vestlige. Høsten 1999 ble også Katarina av Siena, Birgitta av Sverige og Edith Stein utnevnt til skytshelgener for Europa.

Kyrillos og Methodios er Europas vernehelgener (fra 1980); skytshelgen for alle slaviske folk (fra 1863); for Bøhmen, Morava, Bulgaria, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Slovenia og flere slaviske bispedømmer; for økumenikk og mot uvær. De regnes som slavernes apostler, er to av Bulgarias syv apostler samt at de er apostler for Morava, Øvre Bøhmen, Schlesien, Khazaria, Kroatia, Tsjerkessia, Bulgaria, Bosnia, Russland, Dalmatia, Pannonia, Dacia, Kärnten, Kranjska og størstedelen av de slaviske folk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg