Faktaboks

May-Britt Moser
Født
4. januar 1963, Fosnavåg
May-Britt Moser

May-Britt Moser har sammen med Edvard Moser blitt internasjonalt kjent for sin forskning innen nevrovitenskap, med blant annet beskrivelsen av gitterceller som inngår i hjernens posisjoneringssystem.

Av /Kavli Institute for Systems Neuroscience.
Lisens: CC BY NC 2.0

May-Britt Moser er en norsk psykolog og professor ved NTNU. May-Britt Moser er blant de mest sentrale forskerne innenfor hjerneforskning internasjonalt og har mottatt en rekke utmerkelser gjennom karrieren. I 2014 ble May-Britt Moser og hennes daværende mann Edvard Moser, tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin som de første nordmennene noensinne. De fikk prisen sammen med den amerikansk-britiske forskeren John O'Keefe, for deres oppdagelser av cellestrukturer som utgjør et posisjoneringssystem (gitterceller) i hjernen.

Moser er leder for Senter for nevrale nettverk (Centre for Neural Computation), og nestleder ved Kavli-instituttet for systemnevrovitenskap (Kavli Institute for Systems Neuroscience). Senteret og instituttet sameksisterer, og Mosers tidligere ektemann, Edvard Moser, er nestleder ved senteret og leder for instituttet.

Utdanning og karriere

May-Britt Moser er cand.psychol. fra Universitetet i Oslo, der hun i 1995 tok doktorgrad i nevrovitenskap under veiledning av professor Per Andersen på avhandlingen «Structural correlates of spatial learning in the hippocampus of adult rats». Sentralt i avhandlingen sto betydningen av hjernestrukturen hippocampus for forsøksdyrs (og menneskers) evne til å orientere seg i rommet. I 1996 flyttet hun til NTNU sammen med sin mann og ble førsteamanuensis i biologisk psykologi. I 2000 ble hun professor i nevrovitenskap ved samme universitet.

Forskningsinteresse

På 2000-tallet begynte ekteparet Moser å interessere seg for entorhinalkorteks, en hjernestruktur som ligger nær hippocampus og som kommuniserer med denne. Ved å registrere aktiviteten til nerveceller i entorhinalkorteks hos forsøksdyr som går rundt i et bur, oppdaget de nerveceller som bare var aktive når dyret var på bestemte punkter i buret. Disse punktene var fordelt svært regelmessig ut over buret og utgjorde til sammen et gitter (engelsk «grid»). Disse cellene ble kalt gitterceller («grid cells»). Gittercellene antas å representere, eller kode, omgivelsene rundt oss, og deltar i dannelsen av et mentalt kart over omgivelsene våre.

Oppdagelsen må ses i sammenheng med John O’Keefes oppdagelse av stedceller («place cells») i hippocampus tidlig på 1970-tallet. Stedcellene er aktive når et forsøksdyr bare er på ett bestemt sted i buret sitt. Viktige er også hoderetningsceller («head direction cells») i en annen struktur som ligger nær hippocampus (presubiculum) og som ble oppdaget av James Ranck på 1980-tallet.

Man kan tenke seg at kombinasjonen av disse strukturene danner et mentalt kart over omgivelsene og angir det stedet på kartet der dyret befinner seg og hvilken retning det har. Dette systemet registrerer også hastigheten som dyret beveger seg med gjennom egne hastighets-nerveceller («speed cells»). En egen type nerveceller er kantceller («border cells»). Disse registrerer når dyret nærmer seg en begrensning av omgivelsene, som en kant eller en vegg. Kantcellene ble beskrevet av Moser i 2008.

Mosers arbeid kaster lys over dyrs og menneskers stedsans og vår evne til å orientere oss i våre omgivelser. Funnene har også betydning for forståelsen av sykdommer som angriper entorhinalkorteks og omkringliggende hjernestrukturer. Viktigst i så måte er Alzheimers sykdom, en demenssykdom som blant annet kan gi redusert orienteringsevne.

Verker og utmerkelser

Moser har publisert mange og viktige arbeider, blant annet beskrivelsen av gittercellene fra 2005 i tidsskriftet Nature, beskrivelsen av kantceller fra 2008 (også i Nature).

Moser har fått flere viktige priser og utmerkelser, blant annet Fernströmpriset (2008), Louis-Jeantets pris i medisin (2011), Anders Jahres pris (2011), Körberprisen (2014) og Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2014).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg