Faktaboks

Modest Musorgskij

Modest Petrovitsj Musorgskij

også transkribert Mussorgsky
Uttale
mˈusorgskij
Født
9. mars 1839, Karevo i guvernementet Pskov, Det russiske keiserriket
Død
16. mars 1881, St. Petersburg
Modest Musorgskij
Portrett av Modest Musorgskij fra 1881

Første side av en orkesterversjon av Bilder fra en utstilling

.
Opera (scenebilde, Boris Godunov)

Scenebilde fra første akt i en russisk oppførelse av Modest Mussorgskijs opera Boris Godunov

Av /NTB Scanpix ※ Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Modest Musorgskij var en russisk komponist som regnes som en av de fremste representantene for russisk musikk, en av de såkalte «De fem». Et annet navn på gruppen var den ny-russiske skolen. De ble ledet av Milij Balakirev (1837–1910) og bestod av Aleksandr Borodin (1833–1887), César Cui (1835–1918), Nikolaj Rimskij-Korsakov (1844–1908) i tillegg til Musorgskij. De ny-russiske komponistene ville skape en særegen nasjonal musikk uavhengig av vesteuropeisk innflytelse.

Musorgskij spilte en avgjørende rolle for den klassiske musikkens utvikling i Russland – en av de store musikalske fornyere – og han regnes som den som tydeligst har klart å gjenskape og gjengi den russiske folkemusikkens eiendommelighet og egenart.

Musikk

Musorgskijs musikk viser en tydelig individualitet. I vokalmusikken kjennetegnes hans stil av en rytme nært knyttet til det russiske talespråket. Vokalmusikken viser en usymmetrisk fraseoppbygning i pakt med Aleksandr Dargomyzjskijs (1813–1869) tanker om det melodiske resitativet. Musorgskij fulgte Dargomyzjskijs teori om at hovedkilden til det musikalske språket er å finne i talespråkets intonasjon. Resultatet ble at resitative innslag kom til å veksle med ariose partier. Dermed mente Musorgskij at han hadde funnet resitativets inkarnasjon i melodien, den meningsfulle melodien. Musorgskij unngikk derfor lyriske melodilinjer med symmetriske fraser. Når det gjelder harmonikken, er han en av de revolusjonære komponistene. Hans ikke-funksjonelle harmonikk vekket Claude Debussys interesse, og Musorgskijs frigjørelse fra harmonikken forberedte impresjonismen.

Selv om Musorgskij fra tid til annen siterte folketoner direkte, er det tydelig at russiske folketoners iboende natur var rotfestet i Musorgskijs sjel og sinn mer enn i for eksempel Borodins. Musorgskijs sanger er blant de fineste på 1800-tallet, ikke minst takket være romansenes modale karakter. Sammen med flere andre russiske komponister ble han ansvarlig for å innføre modalitet i europeisk musikk.

Musorgskij bygger ikke et musikalsk klimaks ved hjelp av tematisk utvikling, men i stedet gjentar og samler han sammen de enkle emosjonelle musikalske inntrykkene til en større enhet. For eksempel består operaen Boris Godunov av en serie episoder knyttet sammen av Musorgskijs musikalske dramatiske energi, helt forskjellig fra for eksempel Richard Wagners operaer.

Fra den vesteuropeiske romantikkens musikk overtok Musorgskij den moderne programmusikkens formprinsipper fra Hector Berlioz. En rik, mangefasettert og sterkt kontrastrik stil fant man hos Robert Schumann, mens den fargerike og dristige harmonikken han søkte, fant han hos Franz Liszt.

Biografi

Ungdomsårene

Musorgskij vokste opp på en stor landeiendom. I en biografisk skisse fra 1881 fortalte han at han kjente svært godt til hva det ville si å være del av det enkle folket og dets bakgrunn. De russiske folkeeventyrene fikk han høre fra barnepleiersken – eventyr som kom til å bety noe for hans senere musikalske improvisasjoner. Seks år gammel begynte han å spille klaver med moren, som var en utdannet pianist. Etter bare tre år var han i stand til å fremføre noen av Liszts enklere stykker for venner og familie. Ti år gammel tok faren og broren Musorgskij til St. Petersburg, der brødrene skulle studere ved en tysk eliteskole. Mens han var der, studerte Musorgskij med den da kjente pianisten Anton Gerke (1812–1870), som senere ble professor ved konservatoriet i St. Petersburg. Tolv år gammel, i 1852, ordnet faren så Musorgskij fikk utgitt et av sine klaverstykker.

Møtet med «De fem»

I 1852 ble Musorgskij innrullert som kadett, og i 1856 ble han løytnant. Som offiser ble han del av et av de mest aristokratiske regimentene i Russland. Her møtte han flere offiserer som hadde stor interesse for musikk. En av dem var Aleksandr Borodin. I denne kretsen møtte Musorgskij også komponisten Aleksandr Dargomyzjskij, samtidig som han oppdaget Mikhail Glinkas musikk. Gjennom Dargomyzjskij møtte Musorgskij også en annen komponist, Milij Balakirev, som ble hans lærer. I tillegg møtte han komponistene César Cui og Nikolaj Rimskij-Korsakov.

Spesielt Balakirev kom til å bli en betydelig inspirasjonskilde og mentor for Musorgskij. I løpet av kort tid kom Balakirev til å influere Musorgskijs komposisjonsform. Balakirev fortalte Vladimir Stasov at fordi han ikke var musikkteoretiker, kunne han ikke undervise Musorgskij i harmonilære. Derimot gjennomgikk han flere av de store komponistenes verk hva gjelder deres form. På denne måten fikk Musorgskij gjennomgå og gjennomspille i firhendig form symfonier av Schumann, Glinka, Ludwig van Beethoven og Franz Schubert.

Det symfoniske diktet En natt på Bloksberg

Rundt 1860 frigjorde Musorgskij seg fra Balakirev og fortsatte sine studier på egen hånd. I 1863 begynte han på en opera, Salammbô, et prosjekt som han mistet interessen for tre år senere, i 1866. Men i 1867 kom det symfoniske diktet En natt på Bloksberg, der Musorgskij har latt seg inspirere av et russisk sagn som skildrer heksene som møtes på et fjell i nærheten av Kiev. Han skildrer vill dans og lidenskap helt frem til dagen gryr og kirkeklokkene kimer nede i dalen.

Boris Godunov

I 1868 begynte Musorgskij på operaen Boris Godunov. Musorgskij var opptatt av forholdet mellom tsaren og folket og gjorde folket til operaens «hovedperson». «Jeg oppfatter folket som en stor personlighet inspirert av en samlende idé», har Musorgskij sagt. Han bygde librettoen først og fremst på Aleksandr Pusjkins tragedie med samme navn, men hentet også materiale fra Nikolaj Karamzins (1766–1826) «Den russiske statens historie» og andre historiske kilder. I pakt med Musorgskijs hovedidé inntar masse-scenene den fremste plassen i operaen; store arier som Pimens og Boris' monologer er ikke de viktigste elementene i operaen. Selv om Boris Godunov er et folkelig musikkdrama, har Musorgskij tegnet enkeltpersoners karakterer med genial skarpsynthet – ikke minst personen Boris.

Khovansjtjina

Musorgskijs folkemusikalske drama Khovansjtsjina handler om lederen for strelitsene, Ivan Khovanskij, som startet en sammensvergelse mot den unge tsar Peter med målet å forhindre tsarens reformer. Operaens handling foregår på flere forskjellige plan og veves sammen til en enhet i en gjennomarbeidet dramatisk handling. Handlingens sentrale person, den gammeltroende Marfa, er en av de skarpeste og tydeligste kvinneskikkelsene i russisk opera. I Khovansjtsjina viser Musorgskij sin melodiske begavelse til fulle, og operaen inneholder mange melodiske avsnitt som viser bondeviser i det store format. Operaen inneholder utarbeidede og selvstendige symfoniske orkesterdeler. Musorgskij arbeidet med Khovansjtsjina mellom 1872 og 1880.

Markedet i Sorotsjyntsi

Musorgskijs tredje opera, Markedet i Sorotsjynstsi, arbeidet han med parallelt med Khovansjtsjina. Om sin tredje opera skrev Musorgskij at operaen ikke er en spøk, men den første ekte russiske komiske operaen. For å lære å kjenne landets natur, seder og bruk reiste Musorgskij i 1879 til Ukraina. Her samlet han en rekke folkemelodier som han senere anvendte i operaen. Markedet i Sorotsjynstsi savner imidlertid den monumentale reisningen som de første to operaene hans hadde.

Når det gjelder Musorgskijs tre operaer, så har det vært nødvendig å bearbeide dem for å kunne oppføre dem. Blant andre har Nikolaj Rimskij-Korsakov ominstrumentert Boris Godunov, og instrumentasjonen til Dmitrij Sjostakovitsj anvendes nå på mange teatre.

Musorgskijs solosanger

Musorgskijs solosanger har som regel episk karakter. Han gjør ofte bruk av dramatiske monologer som han utformer i pakt med sin realistiske resitativstil. På 1870-tallet komponerte han tre tematiske, homogene sangsykler: Barneværelset (1868–1872), Uten sol (1874) og Dødens viser og danser (1875–1877). Det siste verket regnes som Musorgskijs mest betydelige verk.

Musorgskijs instrumentalverker

Musorgskijs instrumentalverker er ikke mange, men de har hatt markant betydning for den russiske musikkens utvikling. Hans fremste klaververk er Bilder på en utstilling, etter malerier av Viktor Hartmann, instrumentert av Maurice Ravel.

Verk i utvalg

Opera

Orkester

  • Scherzo i B-dur (1858)
  • Intermezzo in modo classico (1867)
  • En natt på Bloksberg (1867)

Klaver

Sang og klaver

  • Barneværelset (1868–1872)
  • Uten sol (1874)
  • Dødens viser og danser (1875–1877)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brown, David: Musorgsky : his life and works, 2002, isbn 0-19-816587-0
  • Brown, Malcolm Hamrick, red.: Musorgsky, in memoriam, 1881-1981, 1982, isbn 0-8357-1295-8
  • Calvocoressi, M.D.: Mussorgsky, rev. ed., 1974, isbn 0-460-03152-x
  • Emerson, Caryl: The life of Musorgsky, 1999, isbn 0-521-48507-x
  • Emerson, Caryl & Robert William Oldani: Modest Musorgsky and Boris Godunov : myths, realities, reconsiderations, 1994, isbn 0-521-36193-1
  • Leyda, Jay & Sergei Bertensson, red.: The Musorgsky reader, 1970, isbn 0-306-71534-1
  • Taruskin, Richard: Musorgsky : eight essays and an epilogue, 1993, isbn 0-691-09147-1

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg